Oppgaver

Oppsummeringsspørsmål s. 198

1. Hva er det man studerer innenfor semiotikken?

Semiotikk er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den meningen de kan gi, studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening.

2. Forklar forskjellen mellom symboler og ikoner

- Et ikon ligner på det som det skal fortelle oss.
- For å vite betydningen av et symbol må man vite hva det betyr, det forteller oss ingenting om betydningen.

3. Hvordan vil du definere en sammensatt tekst?

En sammensatt tekst er en tekst hvor det brukes flere uttrykksformer for å få frem budskapet som vi skal få med oss. Dette kan omfatte alt fra en kombinasjon mellom bilde og tekst til kombinasjoner av tekst, film og lyd.

4. Hva mener vi med forankring, og i hva slags tekster er forankringsfunksjonen spesielt viktig?

Forankring er når en verbaltekst styrer tolkningen av et bilde, eller omvendt. Forankringsfunksjonen er spesielt viktig for dikt og sangtekster.

5. Hva vil det si at verbaltekst og bilder avløser hverandre?

Hvis man leser en tekst som sier ”Det utålmodige mennesket” og ser et bilde av en person som står og kikker utålmodig ut av vinduet, fullfører disse to tingene hverandre. Hvis man bare hadde sett bildet kunne man kanskje trodd at personen sto og så eter barna sine. Men med disse to tingene sammen, blir historien korrekt.

6. Forklar begrepene mediekonvergens og faksjon.

- Mediekonvergens er når flere og flere medier og funksjoner smelter sammen.

- Faksjon er en blanding av ”fakta” og fiksjon i samme tekst

7. På hvilke måte kan du være aktiv når du bruker massemediene, og ikke bare være en passiv mottaker?

For å være en aktiv mottaker kan man delta i debatter og skrive leserinnlegg eller blogginnlegg.

8. Hva er en jingel og hva er en vignett, og hva brukes slike til?

- Jingel er en kort melodi og brukes i radio i sanger eller mellom sanger, reklamerer ofte for radiostasjonen
- Vignett brukes i innledningen til en film eller et tv-program om presentasjonssekvenser. Spillefilmen bruker vignetten til på presentere produksjonsselskaper, samarbeidspartnere, skuespillere og/eller nøkkelpersoner som har bidratt til den aktuelle filmen.

9. Nevn ulike typer lyd som vi finner i radio- og fjernsynsprogram, og hvilken funksjon enkelte typer lyd har.

Miljølyd eller kontentum er lyden som omgir den hendelsen er reportasje er fra, og den gjør reportasjen ekte. Miljølyden kan være hektisk trafikk i et bymiljø, kvitrende fugler i en skog eller jubelen fra et idrettsstevne.

10. Hva er Internett og hva er World Wide Web?

- Internett er et verdensomspennende datanettverk.
- World Wide Web inneholder et uoversiktlig antall nettsider, websider. Disse kan søkes opp ved søkeord.

11. Forklar begrepet hypertekst.

Hypertekst er det ordet vi bruker for å beskrive strukturen i tekstene på verdensveven. Hypertekst brukes for å henvise til andre nettsider. (eksempel: Dag leste om saken i VG)

12. Hva mener vi med at et bilde, for eksempel et fotografi, ikke er nøytalt?

Det finnes alltid to sider av en sak, et bilde vil ikke ha evnen til å vise oss begge disse sidene. Bildet vil alltid stå på en side.

Reiseskildring - Høstferien 2010

For en stund tilbake, bestemte mor, far og jeg at vi skulle reise til Oslo i høstferien. Grunnen til dette er at begge mine søsken har flyttet til hovedstaden, så vi tenkte vi kunne besøke dem. Farmor og farfar bor også i Oslo, så dermed kom vi frem til at det ville være hyggelig å besøke dem også.

Avreisen var satt til onsdag. Mormor skulle også sitte på (hun skulle til Lillehammer). Da hun ankom huset vårt kjørte vi ut å hentet far, som var på jobb. Å kjøre til Oslo tar lang tid, virkelig lang tid, så det var en kjedelig dag. Vi hadde to stopp, hvorav det ene var for å spise middag på en luguber plass. Vi ankom huset til farfar, hvor natten skulle tilbringes, i nitiden.

Farfaren min har for vane å stå opp grytidlig, så derfor satte han tidspunktet for frokosten til klokken 9. Ved 11 tiden dro vi til sykehjemmet hvor farmor er, ikke særlig artig å se hvordan noen eldres og får en uverdig avslutning på livet. Etter en visitt hos henne, dro far, mor, mormor og jeg inn til Oslo. Her møtte vi søsteren min som viste oss den nye leiligheten hennes, ikke særlig flott... Etter en matbit her ruslet vi ned til sentrum, hvor vi satte fra oss mormor på sentralbanestasjonen. Deretter ruslet vi rundt på Karl Johan til vi endte opp på ”Thank God It's Friday”. Her møtte vi broren min og kjæresten hans. Det var ett nydelig måltid. Etter dette måltidet kjørte far og jeg tilbake til Vollen, hvor farfar bor, hvor vi skulle sove en natt til.

På samme tidspunkt som dagen før var det tid for frokost, og som dagen før dro vi til sykehjemmet etter matbiten. Etter en liten time hos farmor dro far og jeg inn til Oslo for å hente broren min, vi skulle ut til Ullevaal Stadion for å se på kajakk. Det ble ikke noe kjøp så far kjøre broren min og meg tilbake til sentrum, hvor vi gikk å spiste lunch før vi ruslet opp til leiligheten hans. Her slo vi i hjel noen timer med TV-spill og avslapning. Ved syvtiden syklet vi ned til en leilighet hvor det var ”søskenbarntreff” for generasjonen over oss. Det ble en koselig kveld med mange nye ansikter. Når klokken nærmet seg midnatt tok ”bruttern” og jeg sykkelen fatt og syklet tilbake til han, hvor jeg skulle overnatte.

Etter en kjedelig frokost med knekkebrød møtte vi de tre andre familiemedlemmene i sentrum. Vi ruslet i noen timer før vi fant et sted hvor vi spiste lunch. Etter denne byturen gikk ”broremann” og jeg opp til leiligheten hans, hvor vi så landskampen, Norge - Sør Afrika. Etter kampen dro broren min, kjæresten hans og jeg ut til farfar hvor hele familien på min fars side var samlet, vi var totalt 12 stykk. Koselig å treffe slektninger som det er lenge siden man møtte sist. Etter hvert som natten ble mørkere dro søsknene mine tilbake til Oslo, og vi gikk å la oss.

På søndags morgen var det samme plan for morgenen som alltid; frokost klokken 9. Etter et koselig måltid pakket vi sakene våre og dro. En innholdsrik helg i Oslo var omme, og nå var det kun åtte timer som skilte oss fra Stavanger. Tanken på at det var skole dagen etter gjorde turen enda lengre...

Dei gamle tekstane har hatt stor betydning!

Middelaldertekstar, den dag i dag.

Mange av middelalder tekstane handlar om Gud og kristendom. Eg trur at desse tekstane har bedratt sterkt til at kristendommen har blitt så stor som det den er. Folk viste kanskje ikkje kva dei skulle tru, inntil dei leste eit dikt eller ein tekst som vart skrevet av ein mektig person, som innebar positive ting om Gud. Tekstane har ofte ikkje ein direkte appell til Gud eller gudane, men det kan ofte lesas om at dei takkar for korleis verden og alt det skapte er.

Frans av Assisi er ein viktig person frå middelalderen. Han er i dag ein stor person innan kristendommen, og er ein helgen. Sjølv om han var frå Italia, meinar eg at hans dikt har hatt stor betydning for oss her i ”litle” Noreg. Dette er fordi han vart ein såpass kjent person. I diktet hans ”Solsangen” hyllar han Gud for det han har skapt:
”Lovet være du, min Herre, med alt du har skapt.
Særlig herr bror Solen, som gir oss dagen,
og du gir oss lys ved den”

Her er det lett og sjå kva Frans av Assisi trur. Slike ord kan også vera med på å skifte ein persons tankar om korleis verden har blitt til, og dermed kan fleire ha blitt kristne etter å ha lest desse orda.

Mange av desse tekstane er fortsett aktuelle den dag i dag. Kristendommens tro er jo veldig gammal, og derfor hadde man dei same synene på korleis jorda var blitt til. Derfor kan man seie at dei gamle tekstane frå middelalderen som omhandlar Gud eller kristendommen har hatt ein betydning for nåtida.

Bruk av wikien til å jobbe med litteratur og litteraturhistorien er flott! Eg likar meg godt når eg kan sammarbeide med andre, og stoffet virkar mykje lettare da. Det hadde nok blitt veldig tungt å arbeide med tekstar frå middelalderen heilt aleine. Dei norrøne tekstane er også lettare å forstå når man kan jobbe med andre. Oppsettet på wikien er også mykje meir ryddig enn det er på bloggen, så derfor sjår det litt bedre ut med wiki når me skal jobbe med så store oppgåver.

Det einaste som eg ikkje likar med gruppearbeid, er at det alltid er nokon som ikkje gjer som dei skal, og dermed øydeleggar for dei andre på gruppa, men til nå har me blitt spart for dette på gruppa som eg er på.

Bildet:

Frans av Assisi

http://anette21.stud.hive.no/krl/fordypning_html_m6aaae9ec.jpg

For meir om Frans av Assisi:

http://no.wikipedia.org/wiki/Frans_av_Assisi

Egilsoga

Oppgave A)

Egil er en gutt med stort temparement, og som barn er glad i å leke med ball og vise fram styrken sin. En gang hugget han av hodet på en han kranglet med.

Oppgave C)
-Synsvinkelen er refererende og autoral, altså fortelleren står utenfor handlingen og forteller om Egil.
-Fremstillingen veksler mellom referat og scener.
Scenen framstiller personer som i dramatiske og avgjørende situasjoner, og det er replikkvekslinger.
-Personene i sagaene er en blanding av idealtyper og personer med sterke personlige trekk.
-Fortellermåten er objektiv og kjølig,
-Den treffende, velformulerte replikken blir dyrket i sagaene. Den gode replikken har gjerne et element av underdrivelse. Personene viser forakt for for smerte og død
-I sagaene dominerer korte setninger og lite bruk av leddsetninger, sammenlignet med latinsk litteratur i middelalderen.

Nynorsk, ikkje noko problem!

Mange av dagens skuleelevar hatar nynorsk. Eg er ikkje ein av dei! For oss som bur i Stavanger burde dette faget vera ekstra lett, me snakkar jo nesten nynorsk. Eg har nesten alltid fått betre karakterar i nynorsk enn det eg har fått i bokmål.

Når eg sett meg ned og skal skriva ein tekst på nynorsk så skriv eg først teksten så godt eg kan, dei orda eg ikkje kan markerar eg.

"Dei satt rundt bålet, SOMMEREN var snart omme." - Eg markerar ordet "sommeren" fordi eg er usikkar på korleis eg skriv dette ordet på nynorsk. Så når eg har skreven ferdig teksten går eg tilbake og rettar alle dei orda som eg har markert før eg les gjennom teksten og rettar moglege feil.

Lykke til med nynorsken!

Erik!

Kildekritikk- viktig eller uviktig?

Å være kritisk ovenfor kilder er viktigere enn mange tror. Hvis man skal skrive en faktatekst er det viktig å skrive riktige fakta, gal fakta kan villede leseren.

For å finne ut om en kilde er troverdig, kan man bruke huskeregelen TONE:

T - troverdig: er kilden sikker?

O - objektivitet: har kilden et objektivt syn på saken?

N - nøyaktighet: er det slurv på siden?(ordfeil, kommafeil)

E - egnehet: kan man finne svar på det man lurer på?

Hvis man kan svare ja på alle disse spørsmålene er det rimelig sikkert at man er på en trygg faktaside.

En annen måte man kan skjekke om kilden er troverdig er ved å se på domenenavnet. I USA har alle offentlige domenenavn .gov på slutten, derfor kan man raskt se om man er på rett side hvis man skal lese om f.eks Det Hvite Hus.

Den kilden som veldig mange bruker i dag er wikipedia.com, dette er en internettside hvor man kan gå inn å skrive om en person, en ting ol. Men i og med at hvem som helst har mulighet til å gå inn her å skrive, gjør denne kilden utrygg.

Her er et eksempel på en god og et eksempel på en dårlig kilde.

Hva vil jeg gjøre og hva vil jeg ikke gjøre!

I dette året vil jeg at vi skal få jobbe mye selvstendig. I steden for at vi skal skrive utdrag fra tekster, ønsker jeg at vi heller skal skrive tekster fra filmer. Analyser vil jeg gjøre fra musikk.

Jeg liker også godt når vi får muligheter til å kunne lage film, isteden for å ha presentasjoner foran klassen.

Takk!

GoAnimate.com: Erik og Svein - Lonely

GoAnimate.com: Erik og Svein - Lonely by SveinBG

http://goanimate.com/go/movie/0oqILoVBTuFU?uid=0WNZfkGffpCQ&utm%5Fsource=gigyaembed

Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!

Tankekart, dramatiske tekster

Språkets fremtid

Hovedsynspunkter:

Norsk språk er forandret på grunn av innflytelse av det engelske språket.

Det blir mindre og mindre norske dialekter, på grunn av innvandring fra fremmespråklige land som drar med seg ord som sakte overtar det norske språket. ”Kebabnorsk”

Forettningsliv, reklame, popkultur, kommunikasjonsteknologi er truende domener.

Filmer og musikken domineres av det engelske språk.

Sjylling, sjøkken – kj-lyden og sj-lyden

Manglende samsvar

Om hundre år:

Språket vil være veldig likt engelsk. Skolegangen vil foregå på engelsk, og alle vil være tospråklige. Det norske språket vil i veldig liten grad finnes slik som vi kjenner det i dag, muligens bare i nordlige fylker og i områder med lite sivilisjon. Om ikke engelsk ”tar over” verden blir det nok fransk eller spansk.

Disse tre språkene er de mest snakte språkene i verden. Kinesisk er også et stort språk, men siden det er så anderledes enn de andre vil ikke kinesisk ha en mulighet.

Av Lars og Erik

Leserinnlegg

Viking + gull = null!

Jeg har aldri vært en stor tilhenger av norsk fotball. Og nå har mine følelser for denne ”underholdningen” minsket enda mer; etter den første serierunden av Tippeligaen 2009, hvor Viking gikk av banen med 3-0 og tre poeng hjemme mot Odd kunne man lese i Stavangers aviser at det er snakk om gull. Det er helt ekstremt hvor optimistisk man må være om man skal kunne tenke på Viking og gull i en sammenheng for tiden.

For det første så imponerte Viking i en omgang, og selv om det er bra med 3-0 til pause, er Odd et lag som bør slås med denne stillingen uten problemer. Odd Grenland er også, som jeg ser det, en av de største nedrykkskandidatene som er i Tippeligaen i år.

For det andre så spilte Viking dårligere enn alle de andre Tippeligalagene i treningskampene denne vinteren. På syv treningskamper fikk laget fem tap, to uavgjort og null tap. Tromsø, som var det beste laget, spilte kun fem kamper, men til gjengjeld endte en av disse med tap, to uavgjort og to som seier. Hvis man fortsetter sammenligningen mellom disse to lagene, vil man se at Viking på sine kamper scoret kun fire ganger mens Tromsø nettet hele elleve ganger.

Så jeg vil bare ønske vikingene fra vest lykke til videre denne sesongen, for det kan de trenge!

Premier League elsker

Tentamen, våren 09

Are Kalvø – Innvandrernes rådgiver

I teksten ”Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg” er kommer Are Kalvø med mange sterke ord. Selv om han bruker disse sterke ordene er det tydelig at han mener det ironisk.

Are Kalvø har mange sterke meninger og han mener blant annet at innvandrere bør snakke norsk, selv når det ikke er nordmenn til stede. Kalvø skriver at det norske folk ofte oppfatter krangling eller diskusjoner på et språk vi ikke forstår, mye mer dramatisk enn det ofte er; ”Dersom du for eksempel hevar stemma på framandlansk i leiligheita di, trur sjølvsagt naboane dine at du er sint fordi du har fått beskjed om at partiet med grov barneporno er blitt borseinka, eller at du skjeller ut tenåringsdottera di fordi ho ikkje vil reise tilbake til gamlelandet og gifte seg med den overvektige, hårete førtiåtteåringen du har sett ut til henne.”

Med dette kåseriet prøver Are Kalvø å appellere indirekte til følelsene våre. Når man leser teksten første gang virker det hele nokså ironisk og overdrevent. Men hvis teksten leses gjennom en gang til litt grundigere er det veldig lett å kjenne seg igjen i det Kalvø skriver. I det andre avsnittet skriver han om hvordan eldre mennesker ofte blir bekymret og redde for innvandrerne, dette virker gjerne litt ironisk, men slik er det ofte. Jeg vet selv om flere av de i ”den eldre garde” som er veldig engstelige ovenfor de fremmedkulturelle som man har i Norge.

Denne teksten har et klassisk oppsett med innledning, hoveddel og en avslutning. I kåseriets innledning skrives det litt om hvordan de politiske partiene snakker om de fremmedkulturelle. Kalvø skriver også litt om de eldre som stemmer på partier som ikke vil godta innvandring. Hoveddelen starter med litt fakta om hvordan det var å snakke ”høyt” om problemene i det flerkulturelle samfunnet uten å bli misforstått. Videre tar Are Kalvø opp det han skrev i starten om hvordan eldre mennesker er redde de nye menneskene som kommer til Norge og vil ha de vekk.
Helt på slutten av hoveddelen lister Kalvø opp noen punkter som innvandrere kan bruke som retningslinjer på hvordan de skal ble mer akseptert blant det norske folk. I avslutningen kommer han med en konklusjon. Her skrives det at innvandrere ikke bør mene noe, hvert fall ikke om innvandringspolitikken som vi har her i Norge.

Oppbygningen til kåseriet følger et logisk resonnement. Det er ingen steder i teksten hvor man ikke forstår hvorfor eller hva man leser om. Alt henger veldig godt sammen og er logisk satt opp. Enkelte steder tar Are Kalvø oss med litt ”ut” fra teksten, i avslutningen skrives det om da Khalid Mahmood ble tatt opp til Oslo Høyre; ”Men Høgre hadde sjøvsagt ikkje rekna med at han skulle meine noko. Dei hadde rekna med at han skulle smile og vere begeistra, fordi han som berre er ein liten brun mann, får lov til å sjå korleis eit rådhus ser utfrå innsida, og kanskje spreie litt liv og glede med fargerik dans på partijulebordet”.

Are Kalvø bruker ikke dialekt eller ukjente ord. Kåseriet er skrevet og satt opp på en måte som gjør at det er lett leselig og veldig enkelt å forstå. At det er mye humor i teksten hjelper også godt på, og får det til å bli kjekt å lese. Kalvø varierer mye mellom korte og lange setninger og da oppstår det naturlige ”pauser” i lesingen som gir teksten en fin flyt.

”Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg” inneholder en del ironi. Denne ironien gjør at en ganske alvorlig sak plutselig virker mindre ”farlig”. Are Kalvø er også veldig sarkastisk enkelte steder i teksten, men på en ironisk måte. Da han skriver ”Framandfrykta er tross alt di skuld” er han veldig sarkastisk, men det er også tydelig at han mener det på en ironisk måte. Flere steder overdriver også Kalvø mye av det han skriver. I den delen av kåseriet hvor han setter opp punkter med ting som innvandrerne bør gjøre for å bli akseptert skriver han på to av punktene:
”Ikkje gå saman med andre framandkulturelle. Då trur dei innfødte lett at du er med i ein kriminell bande.”
”Ikkje gå åleine. Då trur dei innfødte at du er ute for å selje narkotika til mindreåringe.”
her overdriver Are Kalvø veldig mye. Det kan hende at noen tenker slik, men å si at alle tenker slik er en klar overdrivelse.

Det er også veldig mye humor i dette kåseriet, et eksempel på det finner man i avslutningen til teksten når Are Kalvø skriver om Khalid Mahmood, ”...og kanskje spreie litt liv og glede med fargerik dans på partijulebordet”. Overskriften er jo det første man legger merke til med en tekst, også den er preget av humor og ironi. Med en overskrift som ”Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg” sier Are Kalvø at han har svar på hvordan de fremmedkulturelle skal leve i landet vårt.

Alle de nevnte virkemidlene er med på å gjøre teksten kjekkere å lese og mer ”barnevennlig” enn det den ville vært uten. Med ”barnevennlig” mener jeg at ungdom flest ville gått lei en ren fakta tekst, men med bruk av humor, ironi, overdrivelser og sarkasme får Are Kalvø mer interesse rundt saken.

Kilder:
Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg, Kunsten å vere neger, 2000

Språk over grenser, språk over tid

Oppgave 7

Sakte oppvåkning

Innholdsmomentet i det første avsnittet er at Napoleon Beazley fikk utsatt sin dødsdom. Det var 6 stemmer for utsettelse mens det var 3 mot utsettelse av dommen. Det er nå håp om at USAs ”dødsdelstat”, Texas, har begynt å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.

Folket i USA raser mot rettsystemet som tillater henrettelser av mindreårige kriminelle, derfor stiller mange seg bak Napoleon som begikk straffen som mindreårig.

Napoleon skjøt og drepte John Lutting da han var 17 år. Mange er i mot dommen fordi dommen kom etter voldsomt press fra Luttings sønn, som selv sitter som føderal dommer i Virginia. Det har også blitt gjort klart at Napoleons første advokat aldri forhørte de to vennene til Napoleon, som også var med, og han brukte heller aldri Napoleons alder mot dødsstraffen.

Da USAs høyesterett stemte om utsettelse av dommen ble resultatet tre stemmer mot tre, altså ingen utsettelse. Ankedomstolen i Texas har brutt med USAs høyesterett og har gitt Høyesteretten tid til å vurdere Beazleys forsvareres krav på svar på om henrettelser av mindreårige bryter med grunnloven.

Beazley saken er den tredje utsettelsen av e dødsdom i Texas i år. Dette er oppsiktsvekkende for en stat som har henrettet syv av fjorten mindreårige i USA siden 1989.

(Dagbladet 17.august 2001)

Ord :

Dødens delstat

Urettferdig rettsystem

Elendig forsvar i dødsdomssaker

Grusomt mord

Disse ordene og utrykkene viser til at journalisten mener det er en urettferdig straff, idømt av et elendig føderalt forsvar. Han erkjenner at Beazley var med på et forferdelig mord men mener det er for drøyt med dødsstraff på såpass unge lovbrytere.

What a day!

Soon I were at the top of the mountain. The sun was shining at it was very hot. My friend Lars had already reached the top. After walking in three hours, from the bottom of the high mountain. Standing on the highest point I felt like I were standing on the top of the world. After a long hour in the sun, we decided that we had to start riding. While strapping on the bindings and tighten on my backpack I were very exited. Then we started our dream ride down the mountainsides. The ground was all covered in powder. I saw Lars jumping off a cliff, he was riding first, and he landed a perfect 360. I couldn’t be worser, so I did a clean 540. We continued down the hill, enjoying every swing and jump we did.

I tried to realise that this weren’t a dream, but I couldn’t. This ride was absolutely perfect. Since we had some cameras with us, we found a spot where we could take some cool shots. It was a little cliff and the landing looked great. So here we had fun in about half an hour and got the pictures we were hoping for. We continued our trip, and used nearly two hours from the top to the end of the mountain. And it were the best hours of my whole life!

Pure!

Med denne reklamen er det ingen spesiell aldersgruppe vi sikter til, men vi sikter til de som prøver å være sunne men som samtidig ønsker å kunne unne seg en godbit i blandt.

Vi har jo laget en reklamefilm, så vi tenker at den kan bli vist på tv-kanaler landet rundt. Vi hadde ønsket at den skulle blitt vist før, i pausen og etter populære programmer, fordi det er da det er flest mennesker som ser på TV.

Virkemiddelet i denne reklamen er rim, vi snakker hele tiden i rim. Dette kan hjelpe med å få folk til å huske reklamen og ikke minst produktet.

I denne reklamen er det et skjult problem, reklamen appelerer på mange måter til dem som lever usunt og ønsker å ta opp kampen mot vekten, men som kanksje ikke klarer det pga. For stort sukkersug.

Denne filmen er laget av Karsten og Erik !

Vinterferien

I vinterferien var jeg på hytten, den ligger på ett lite sted som heter Krågeland. Krågeland ligger i vest-agder.

Vi kom opp på den første fredagen i ferien, da var det ganske mye snø. Resten av ferien var det en del dårlig vær, og den minket kraftig med snø. Totalt var jeg fem dager i skitrekket. Vi hadde også en fin langrennstur i rundløypen som man finner på Krågeland. På onsdagen var vi i Flekkefjord en tur. Her spiste vi pizza og handlet litt.

Kveldene i ferien ble tilbrakt forann PC-skjermen seende på film eller på Krågeland kro.

Det har vært en fantastisk ferie, nå er det tilbake til skolebenken... "Jippi"!

Byterminalen

Scene 1:
Stresset mann som kommer for sent til byterminalen, fordi bussen er for sen. Folk på terminalen snakker om et forlatt barn og om en person som gikk amok i bussen.

Scene 2:
Welat kommer til jobben som altmuligmann, og spør Marianne om hun har noe mat til han. Hun jobber i kiosken. De møter Cecilie som er narkoman.

Scene 3:
Liv kommer til terminalen for å vente på noen som kommer med bussen. Cecilie tigger om penger til en kaffe av Liv.

Scene 4:
Andreas og Gro kommer til terminalen i en taxi, de skal ta bussen til Aksdal, de er for sent ute. Gro snakker i mobiltelefonen og ber faren om en is mens de venter på neste buss. Hun syntes det er mange spesielle folk på bussterminalen.

Scene 5:
Marianne kommer ut av kiosken og begynner å snakke med Gro som syntes at terminalen er et ekkelt sted.

Scene 6:
En stor motorsykkel kommer inn på terminalen, ungdommene står og glaner.

Scene 7:
Ungdommene snakker i kor, og blir svart av de andre som er på byterminalen. Etter en stund med snakking går ungdommene inn i kiosken. Marianne drar Julian etter seg ut av kiosken, han er tatt i nasking. Motorsykkelen blir kjørt vekk, samtidig som det kommer en Jaguar inn på byterminalen.

Scene 8:
Foreldrene til den narkomane Cecilie spør om folk har sett henne. Welat viser dem hvor hun er. De prøver å få henne med seg hjem. Etter en stund gir de opp, og forlater terminalen.

Scene 9:
En ny buss ankommer terminalen. Mannen som Liv har ventet på kommer ut av bussen, og gir henne et brev. Hun leser brevet, og begynner å gråte. Hun hiver fra seg blomstene og bilnøklene ved et uhell i en søppeldunk. Andreas prøver å trøste henne.

Scene 10:
Et kor med gamle menn kommer syngende ut av bussen. Kordirigenten presser seg frem, slik at han står først. Han klager på at korguttene alltid må synge.

Scene 11:
Gretelill kommer ned trappen mot byterminalen. Hun og Welat begynner å snakke om hvordan teateret gikk.

Scene 12:
Ungdommene kommer tilbake til terminalen, nå med enda høyere promille og med mer aggressivitet. De synger om at de er fremtiden, og at ingenting kan stå i veien for dem. De begynner å krangle med Welat. De hopper på han og slår han. Ungdommene forsvinner ut fra stasjonen mens Welat ligger blodig på perrongen.

Scene 13:
Welat får et tilbakeblikk på sin barndom, hvor han opplevde vold i hjemlandet.

Scene 14:
Gro kommer løpende ut fra kiosken, glad for at bussen hennes endelig skal gå. Liv har komt seg over beskjeden fra Njål. De ser Cecilie som gjør seg klar for et ”skudd”. Andreas prøver å få med seg gro inn igjen. Marianne prøver å stoppe Cecilie. Faren til Cecilie kommer tilbake. Mannen med motorsykkelen kommer også tilbake. Hun setter skuddet og går i bakken, en ambulanse kommer til terminalen.

Scene 15:
Cecilie løftes inn i sykebilen før den kjører av gårde, med blålys men uten sirener.