SAMMENDRAG AV:

LYRISKE TEKSTER

Sangtekster er typiske former for lyriske tekster, og forbindelsen mellom musikk og lyrikk er svært tett. Ordet lyrikk stammer fra gresk og betyr ”sang til lyrespill”. Sanger fra blant annet rappere, visesangere og rockepoeter blir på engelsk kalt ”lyrics”, altså lyrikk oversatt til norsk.

Mange slags dikt

Hvis man vil beskrive subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser kan man bruke en lyrisk framstilling. Men dette gjør ikke at alle dikt og sanger blir beskrivende tekster. Tarjei Vesaas dikt ”Vise” er et eksempel på et fortellende dikt. Under krigen var det vanlig å skrive med kampdikt og motstansdikt som sjangere. Nå er det mest vanlig at det er rapperene som bruker sangene sine til å argumentere for saker. Timbuktu bruker sangene sine til å drøfte politiske og etiske forhold.

Skriftbildet

Dersom en tekst er trykt, er det skriftbildet, typografien, som signaliserer at det er et dikt vi står ovenfor. Før fantes det normer og regler om hva slags emner de forskjellige sjangrene skal ta for seg, slike normer finnes det lite av i moderne litteratur.
Virkemidler i dikt:
Korte linjer gir meningsfulle pauser
Ett ensomt ord på en linje kan få ekstra oppmerksomhet

”Et frosset øyeblikk”

Når man har en historie å fortelle, vil man som regel velge å uttrykke seg gjennom en fortellende sjanger. I skuespill, film, roman og novelle spiller handlingen en viktig rolle. Men i den lyriske teksten står tiden stille. Diktet forteller om tilstander ikke om handlinger.

Det Allmenne - og det personlige

Mange vil nok si at diktet beskriver det allmenne og det generelle, mens de dramatiske og fortellende sjangrene går veien og beskriver det konkrete og spesielle. I diktet til Katrine Næss om paret som står i trappen, blir det ikke nevnt noe om tid, så derfor blir diktet tidløst. Man har ikke noe behov for å vite noe om hvor og når dette møtet fant sted.

Et konsentrert uttrykk

Selv om diktet til Katrine Næss bare består av to linjer, føler vi at diktet er helhetlig og avsluttende, dette forteller oss noe om konsentrasjonen som også er et særtrekk ved den lyriske sjangeren. Leserene må ta seg tid for å kunne tolke lyriske dikt, ordene er valgt med omhu og linjene er ladet med innhold.

Fokus på ordet

Lyrikken vil få oss til å se på det velkjente og hverdagslige på en ny måte. Måten ting blir sagt på i et dikt blir ofte det mest vesentlige i den lyriske teksten. Enkeltordet får større betydning i diktet enn i andre verbaltekster. I fortellende og dramatiske tekster har ikke enkeltordene så stor betydning, så man kan lett omgjøre en fortelling til en film. Men å gjøre et dikt om til en film er verre, det er vanskelig og få frem alle ordene i en film.

Rytme, rim, musikalitet

Man bruker alltid rytme i alle typer verbalspråk. Når vi snakker veksler vi mellom trykksterke og trykksvake stavelser. I ordet "gutten" er betoningen vår sterk-svak. Sier vi derimot "en gutt", er trykkfordelingen omvendt: lett-tung. Ofte når man leser lyrikktekster, vil man merke at det er "pulsslag" i språket til diktet, dette kalles fast rytme. Man finner mye fast rytme i den tradisjonelle lyrikken. Fri rytme er når teksten ikke følger noe spesielt mønster.

Rimet har flere funksjoner i lyrikk. Gir god klang, fester seg godt til hukommelsen og binder diktet sammen, ved hjelp av sine gjentakelser av ord og lyder.
Fullrim er når ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal.
Enderim dominerer i eldre lyrikk, men brukes enda i sangtekster.
Bokstavrim er når vi har to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre som begynner på samme bokstav (to i sol trår i samme trapp)
Lydmalende ord er når man "beskriver" noe med lyd (Han smatter, slafser eller slurper i seg maten). Man bruker ord som skal høres ut som det det blir skrevet.

Språklige bilder

Man bruker veldig ofte språklige bilder i verbalspråket, men en kan si at de spiller en særlig viktig rolle i lyriske tekster. Språklige metaforer oppstår når en tar ordene ut fra deres vanlige bruksområde og overfører dem til et helt nytt område, der de vanligvis ikke hører hjemme.

Besjeling
Besjeling er når vi gir menneskelige trekk og menneskelige evner til noe som ikke er menneskelig, som f.eks: Sola smiler mot meg. Sirenene hyler osv.

Personifisering
Personifisering er abstrakte begreper som får menneskelige egenskaper.

Symbolet
Et symbol er noe som får mer betydning i teksten men det er også en konkret ting. Et eksempel på det er ”hatets brennende kors”, det er et symbol på en slags rasistisk organisasjon.

Allegorien
Allegori er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan ”oversettes” til dette andre planet.

Lyrisk prosa
Dikt og sangtekster er sjangrer der den lyriske språkbruken er særlig dominerende. Vi finner slik språkbruk også utenom de lyriske sjangrene. For eksempel i en fortellende tekst når handlingen stopper opp for å gi leseren en naturbeskrivelse eller gjengi en av romanpersonenes tanker.

Musikkvideo
Musikkvideo er en sjanger der sangtekst, bilde og musikk samarbeider for å vekke folks oppmerksomhet. Musikkvideo er egentlig reklamevideo, hensikten med musikkvideo er jo å få folk til å kjøpe platen. Den første egentlige musikkvideoen er Bohemian Rhaosody, Queen i 1975. Etter hvert ble musikkvideoen utviklet til en sjanger med en særpreget kunstnerisk uttrykksmåte. Vi kan operere med 3 hovedtyper innenfor musikk videoer
1.) konsertvideoen (konsert- eller studioopptak)
2.) den fortellende musikkvideoen (med en sammenhengende handling)
3.) den beskrivende musikkvideoen, kollasjen(med for eksempel visuelle effekter.

Tolkning
Det finnes ingen fasit eller ingen riktig tolkning av en lyrisk tekst. Det interessante ved din tolkning er hva du får ut av teksten. Alle kan tolke tekster forskjellig, og en tekst kan gi spillerom for flere tolkninger. Men den åpner ikke for alle slags tolkninger. Teksten selv setter grenser. Tolkningen må ha belegg i teksten. Det du synes er det mest karakteristiske bør få en plass i tolkningen.