Lunch i det grønne

Sangen "Lunch i det grønne" er skrevet av Kjetil Kristiansen
Det er gruppen Dumdum boys som ga ut låta på platen "Blodig Alvor Na Na Na Na Na"
Platen ble gitt ut i 1988


Teksten inneholder fire strofer
Ingen av verselinjene rimer, men det er brukt gjenntakleser:
"Her nede har alt feil lukt og feil farge
Her nede har alt feil lukt og feil farge"
Sangen har et utradisjonell oppsett, i og med at det ikke finnes snev av rim.

Motivet i "Lunch i det grønne" er forurensning
Kjetil Kristiansen skriver med ord som gjør det lett å forstå hva han mener:
"Det finnes en fabrikk med en maskin som går og går
Og her nede har alt feil lukt og feil farge"
Det blir skrevet at mange folk med dyre biler, ikke bryr seg om miljøet og bare sier at "Det finnes en kur mot alt"

Jeg tror at buskapet som Kjetil Kristiansen prøver å få frem er at alle bør gjøre det de kan for å stoppe forurensningen som blir gjort. Det nytter ikke å sitte å vente på at andre skal gjøre det mener Krisiansen.

"Hei! En kur for alt!"

Månemannen

SAMMENDRAG AV:

LYRISKE TEKSTER

Sangtekster er typiske former for lyriske tekster, og forbindelsen mellom musikk og lyrikk er svært tett. Ordet lyrikk stammer fra gresk og betyr ”sang til lyrespill”. Sanger fra blant annet rappere, visesangere og rockepoeter blir på engelsk kalt ”lyrics”, altså lyrikk oversatt til norsk.

Mange slags dikt

Hvis man vil beskrive subjektive stemninger, følelser, tanker og erkjennelser kan man bruke en lyrisk framstilling. Men dette gjør ikke at alle dikt og sanger blir beskrivende tekster. Tarjei Vesaas dikt ”Vise” er et eksempel på et fortellende dikt. Under krigen var det vanlig å skrive med kampdikt og motstansdikt som sjangere. Nå er det mest vanlig at det er rapperene som bruker sangene sine til å argumentere for saker. Timbuktu bruker sangene sine til å drøfte politiske og etiske forhold.

Skriftbildet

Dersom en tekst er trykt, er det skriftbildet, typografien, som signaliserer at det er et dikt vi står ovenfor. Før fantes det normer og regler om hva slags emner de forskjellige sjangrene skal ta for seg, slike normer finnes det lite av i moderne litteratur.
Virkemidler i dikt:
Korte linjer gir meningsfulle pauser
Ett ensomt ord på en linje kan få ekstra oppmerksomhet

”Et frosset øyeblikk”

Når man har en historie å fortelle, vil man som regel velge å uttrykke seg gjennom en fortellende sjanger. I skuespill, film, roman og novelle spiller handlingen en viktig rolle. Men i den lyriske teksten står tiden stille. Diktet forteller om tilstander ikke om handlinger.

Det Allmenne - og det personlige

Mange vil nok si at diktet beskriver det allmenne og det generelle, mens de dramatiske og fortellende sjangrene går veien og beskriver det konkrete og spesielle. I diktet til Katrine Næss om paret som står i trappen, blir det ikke nevnt noe om tid, så derfor blir diktet tidløst. Man har ikke noe behov for å vite noe om hvor og når dette møtet fant sted.

Et konsentrert uttrykk

Selv om diktet til Katrine Næss bare består av to linjer, føler vi at diktet er helhetlig og avsluttende, dette forteller oss noe om konsentrasjonen som også er et særtrekk ved den lyriske sjangeren. Leserene må ta seg tid for å kunne tolke lyriske dikt, ordene er valgt med omhu og linjene er ladet med innhold.

Fokus på ordet

Lyrikken vil få oss til å se på det velkjente og hverdagslige på en ny måte. Måten ting blir sagt på i et dikt blir ofte det mest vesentlige i den lyriske teksten. Enkeltordet får større betydning i diktet enn i andre verbaltekster. I fortellende og dramatiske tekster har ikke enkeltordene så stor betydning, så man kan lett omgjøre en fortelling til en film. Men å gjøre et dikt om til en film er verre, det er vanskelig og få frem alle ordene i en film.

Rytme, rim, musikalitet

Man bruker alltid rytme i alle typer verbalspråk. Når vi snakker veksler vi mellom trykksterke og trykksvake stavelser. I ordet "gutten" er betoningen vår sterk-svak. Sier vi derimot "en gutt", er trykkfordelingen omvendt: lett-tung. Ofte når man leser lyrikktekster, vil man merke at det er "pulsslag" i språket til diktet, dette kalles fast rytme. Man finner mye fast rytme i den tradisjonelle lyrikken. Fri rytme er når teksten ikke følger noe spesielt mønster.

Rimet har flere funksjoner i lyrikk. Gir god klang, fester seg godt til hukommelsen og binder diktet sammen, ved hjelp av sine gjentakelser av ord og lyder.
Fullrim er når ordene har klanglig likhet fra og med siste trykksterke vokal.
Enderim dominerer i eldre lyrikk, men brukes enda i sangtekster.
Bokstavrim er når vi har to eller flere trykksterke ord i nærheten av hverandre som begynner på samme bokstav (to i sol trår i samme trapp)
Lydmalende ord er når man "beskriver" noe med lyd (Han smatter, slafser eller slurper i seg maten). Man bruker ord som skal høres ut som det det blir skrevet.

Språklige bilder

Man bruker veldig ofte språklige bilder i verbalspråket, men en kan si at de spiller en særlig viktig rolle i lyriske tekster. Språklige metaforer oppstår når en tar ordene ut fra deres vanlige bruksområde og overfører dem til et helt nytt område, der de vanligvis ikke hører hjemme.

Besjeling
Besjeling er når vi gir menneskelige trekk og menneskelige evner til noe som ikke er menneskelig, som f.eks: Sola smiler mot meg. Sirenene hyler osv.

Personifisering
Personifisering er abstrakte begreper som får menneskelige egenskaper.

Symbolet
Et symbol er noe som får mer betydning i teksten men det er også en konkret ting. Et eksempel på det er ”hatets brennende kors”, det er et symbol på en slags rasistisk organisasjon.

Allegorien
Allegori er en tekst som i sin helhet står for noe annet, det vil si at hvert enkelt bilde i teksten kan ”oversettes” til dette andre planet.

Lyrisk prosa
Dikt og sangtekster er sjangrer der den lyriske språkbruken er særlig dominerende. Vi finner slik språkbruk også utenom de lyriske sjangrene. For eksempel i en fortellende tekst når handlingen stopper opp for å gi leseren en naturbeskrivelse eller gjengi en av romanpersonenes tanker.

Musikkvideo
Musikkvideo er en sjanger der sangtekst, bilde og musikk samarbeider for å vekke folks oppmerksomhet. Musikkvideo er egentlig reklamevideo, hensikten med musikkvideo er jo å få folk til å kjøpe platen. Den første egentlige musikkvideoen er Bohemian Rhaosody, Queen i 1975. Etter hvert ble musikkvideoen utviklet til en sjanger med en særpreget kunstnerisk uttrykksmåte. Vi kan operere med 3 hovedtyper innenfor musikk videoer
1.) konsertvideoen (konsert- eller studioopptak)
2.) den fortellende musikkvideoen (med en sammenhengende handling)
3.) den beskrivende musikkvideoen, kollasjen(med for eksempel visuelle effekter.

Tolkning
Det finnes ingen fasit eller ingen riktig tolkning av en lyrisk tekst. Det interessante ved din tolkning er hva du får ut av teksten. Alle kan tolke tekster forskjellig, og en tekst kan gi spillerom for flere tolkninger. Men den åpner ikke for alle slags tolkninger. Teksten selv setter grenser. Tolkningen må ha belegg i teksten. Det du synes er det mest karakteristiske bør få en plass i tolkningen.

Slam - Nick Hornby

I have read Slam, a book written by Nick Hornby. Hornby have been awarded with different prices, during his author carrier.

Sam is a sixteen years old boy. His parents is divorced, and he lives with his mother. Sam really loves skateboarding, and are spending a lot of his time at the skate ramp.
He dreams of being like the skating legend, Tony Hawk.


Slam is about a boy named Sam. Sam is sixteen years old and lives with his mother. He loves skatebording. Sam have a big idol, Tony Hawk. One day, Sam joining his mother over to one of her friends places. Here he meet the daughter in the house, Alica. They are both the same age, and quick they start to get interested in each other. After some dating, Alice and Sam becomes a couple. In the start, Sam is afraid of having sex with Alica, because he don't want to be a young parent, like his mother and father.

After some time they start having sex, and one day Sam forgets wearing a condom. He do not feel that anything is wrong with it right then. A couple of weeks later, Alica calls Sam and tell him that her period is late. Now, he gets nervous. How will I tell my parents? How will Alica's parents react? What about school? Are she going to keep the baby?

As the book keep on going, we get to know the answers to all this questions.

I feel that the athor is trying to tell us that we have to be careful during our teenager years. A little thing going wrong, can destroy everything you dreams of. The choices we take now, will get consequences later in our lifes.

I think that the book is very hard read in the start. But as more you are reading, the book gets easier to read. Some places the book is written very weird, so I have to work hard, to find out what the author is trying to tell us.

Atle Antonsen virker som en livsglad person. Han har en liten rundt mage, kort brunt hår. Relativt liten av vekst.

Butikken er full av mange forskjellige ting, derfor virker den rotete. I butikken er det også dårlig med lys.

STIKKORD AV:

NOVELLE:

FORTELLER OG SYNSVINKEL

Asbjørnsen samlet inn eventyr fra folk som var kjent i bygder for å være gode fortellere.

PERSONAL SYNSVINKEL: FORTELLEREN DELTAR

Jeg- forteller: Man får fortalt fortellingen gjennom en ”jeg” person (jeg så at hun nærmet seg…). Førsteperson synsvinkel

Tredjeperson- forteller: En person som deltar i teksten, men aldri blir nevnt som ”jeg”. ”Han” eller ”hun” er de vaneligste ”navnene”. Teksten har en tredjeperson synsvinkel. (Kari syklet nedover veien, hun gledet seg til å komme frem…)

AUTORAL SYNSVINKEL: FORTELLEREN STÅR UTENFOR HANDLINGEN

Fortelleren står på utsiden å forteller hva han/hun ser. Fortelleren vet ikke hva personene tenker. (Mannen kjørte forbi den gule søppelbilen…) Teksten har en refererende synsvinkel.

Altvitende- forteller: fortelleren vet ALT om alle som er med i historien. Han vet hva de tenker og kan gå inn i bevisstheten til karakterene. (Pål var lei skolen, men han orket ikke diskutere mer med læreren. Han fant frem en blyant og begynte å tegne i kladdeboka). Teksten har en altvitende sysnvinkel.

HANDLINGEN

FORTELLERMÅTE OG KRONOLOGI

Kronologi= begivenheter følger etter hverandre.

Kronologisk fortelling: fortellingen følger kronologien i handlingen.

Retrospeksjon: Tilbakeblikk til ting som har skjedd før.

Sirkelkomposisjon: Handlingen slutter på samme sted som den startet.

Frampek: Varsler om at noe vil skje.

Parallellhandling: Parallellhandling er når det er to handlinger som foregår samtidig.

Gjentakelser: Ting blir gjentatt flere ganger, kan hjelpe til med å sette leseren på et spor.

PARALLELLER OG KONTRASTER

Ofte i eventyr blir det brukt kontraster, fattig - rik, varmt - kaldt, stygg – vakker, osv.

I bøker og i filmer blir ting ofte satt opp mot hverandre, by mot land, et kaldt og uhyggelig miljø mot et varmt og trygt miljø.

KOMPOSISJON:

Fortellinger starter alltid med en enkel skildring av karakterene som er med og av problemene som er med.

Så kommer det en midtdel hvor problemet bygger seg oppover.

I avslutningen kommer det en løsning på problemene.

1. Presentasjonen: personer, miljø og mulige konflikter

2. Konfliktene utvikles
- Konflikten avdekkes og trappes opp
- Krisen kommer nærmere
- Vendepunkt

3. Avslutning: katastrofe eller løsning.

In media res= man kommer rett inn i handlingen, uten en presentasjon.

PERSON- OG MILJØSKILDRING

PERSONSKILDRING UTENFRA

Forholdet mellom mennesker er ofte sentralt i fortellende tekster.

Personer kan bli skildret fra utsiden (hvordan man ser ut)

INDIREKTE PERSONSKILDRING

Indirekte personskildring er når en i historien forteller eller tenker noe om en/ei. (Man skjønner hva personen tenker, ut i fra hva vi blir fortalt)

Miljøskildringer kan fortelle oss noe om personene som bor der det blir fortalt om.

Miljøskildringene skildrer miljøet der hvor handlingen pågår.

SPRÅKELIGE VIRKEMIDLER

En metafor er et ord eller uttrykk som i en viss sammenheng gis en annen betydning enn den opprinnelige.

Alle bruker metaforer i dageligspråket.

”De smell vakre blomstene”

”John Arne Riise møtte veggen da han scoret selvmål mot Chelsea”

”Det skal mye til om Arsenal skal kunne velte United ned fra første plassen”

Det er vaneligst å bruke metaforer som omhandler ild og varme(følelser): koke, eksplodere, gløde, fyr og flamme, være het, brenne, dampe.

Hvis man skriver noe lignende talemåten skaper man en spesiell stemning.

Ordvalget og de spesielle bøyningsformene gir teksten en spesiell stilltone.

Å TOLKE FORTELLENDE TEKSTER

Mennesker opplever bøker og filmer annerledes, man kan ha forskjellige meninger.

Det finnes ingen fasitsvar når man skal ”løse” en tekst.

Psykologisk lesemåte: personenes psyke, følelser, utvikling og forholdet mellom personer.

Samfunnsorientert lesemåte: hva slags bilde fortellingen gir om samfunnet (maktforhold osv.).

Biografisk lesemåte: finner sammenhenger mellom forfatterens eget liv og teksten

Motiv: selve handlingen, hva skjer?

Tema: det finnes gjerne flere temaer i en tekst (kjærlighet, hat, osv.)

Budskapet: formidler ting til oss om temaet, hva vil forfatteren fortelle?

PRESENTASJON AV TEKSTEN

Skriv som om leseren aldri har hørt om teksten før (miljø, personer og handling)

Skriv slik at det tydelig kommer frem at din tekst er et resymé av en annen tekst (handlingen i novellen….)

Skriv resymeet i presens: ”Han er i bursdagselskap…”. Selv om teksten er skrevet i preteritum eller presens, skal resymeet være i presens.

Skriv resymeet kort, det skal være vesentlig kortere enn orginalteksten.

DETALJER OG HELHET

Hvert bilde i en film, hver setning og hvert ord i en tekst foreller oss noe. Detaljene kaster lys over helheten, og helheten gjør at man skjønner detaljene.

Detaljer kan være ett fint utgangspung for å diskutere teksten i ettertid.

Å SKRIVE OM SKRIVEMÅTE

Få frem hva som er spesielt (dialekt i dialogene).

Når man komenterer skrivemåten i en tekst, er det tre hovedpunkter man bør ha med:

Presenter det virkemiddelet du vil komentere: Forfatteren skriver et språk

Flett inn sitater fra teksten som viser at akkurat det virkemiddelet er brukt: ”Åssen det ’a?”

Forklar hvilken virkning bruken av skrivemåten har: Får oss til å oppfatte personene og miljøet levende og ekte.

Kilder

Kildene jeg har brukt i arbeidet med Kompani Orheim er:

http://no.wikipedia.org/wiki/Kommunist (15.41 27/09-08)

http://no.wikipedia.org/wiki/Roman (21.34 29/09-08)

http://no.wikipedia.org/wiki/Kompani_orheim (21.40 29/09-08)

Kompani Orheim!

HVA SYNTES JEG?

Kompani Orheim er en ganske tung bok i begynnelsen, mange beskrivelser er en av hovedgrunnene til dette. Men når man har lest 20-50 sider blir man vant til alle forklaringene, da blir dette veldig bra! Steds- og personbeskrivelsene er ekstremt gode.

     

En ting som jeg liker godt med boken er at den er i fra Stavanger området, det gjør at jeg kjenner de fleste plassene som det blir skrevet om. 

KORT SAMMENDRAG:

Boken starter ved at Jarle Klepp, bokens hovedperson, blir vekket av en telefon. Det er moren som ringer, hun forteller han at faren hans, Terje, er død. Så begynner Jarle å tenke på at han må holde tale i begravelsen; men hva sier man om en person som ikke fortjener noen gode ord.

    

Så får man være med tilbake i tid, og oppleve hele barndommen til Jarle. Alt startet så fint, men da han blir eldre ser han at alt er ikke som det skal. Hans store forbilde, faren, drikker seg full hver helg og slår moren. Dette, får Jarle til å måtte ta mange tøffe valg, allerede som ung gutt.

Klassetur!

Klasse 1IFA var sist uke, uke 36, på fjelltur til Sirdalen. Her ble det tilbrakt to dager i øs pøs regn.

Første dagen, tirsdagen, gikk vi inn til turistforeningens hytte ved Kvinen. Dette var en lang tur, som tok oss omtrent fire timer.

Andre dagen gikk vi mot teltplassen vi skulle bo på. Halvveis møtte vi 1IFB og hadde forskjellige aktiviteter. Etter en stund fortsatte vi turen mot teltene!

Velkommen

Velkommen alle sammen, store og små, til denne nye bloggen til Erik!

Erik M-E