mandag 20. april 2009

Språk over grenser, språk over tid

Oppgave 7

Sakte oppvåkning

Innholdsmomentet i det første avsnittet er at Napoleon Beazley fikk utsatt sin dødsdom. Det var 6 stemmer for utsettelse mens det var 3 mot utsettelse av dommen. Det er nå håp om at USAs ”dødsdelstat”, Texas, har begynt å ta kritikken mot et urettferdig rettsystem på alvor.

Folket i USA raser mot rettsystemet som tillater henrettelser av mindreårige kriminelle, derfor stiller mange seg bak Napoleon som begikk straffen som mindreårig.

Napoleon skjøt og drepte John Lutting da han var 17 år. Mange er i mot dommen fordi dommen kom etter voldsomt press fra Luttings sønn, som selv sitter som føderal dommer i Virginia. Det har også blitt gjort klart at Napoleons første advokat aldri forhørte de to vennene til Napoleon, som også var med, og han brukte heller aldri Napoleons alder mot dødsstraffen.

Da USAs høyesterett stemte om utsettelse av dommen ble resultatet tre stemmer mot tre, altså ingen utsettelse. Ankedomstolen i Texas har brutt med USAs høyesterett og har gitt Høyesteretten tid til å vurdere Beazleys forsvareres krav på svar på om henrettelser av mindreårige bryter med grunnloven.

Beazley saken er den tredje utsettelsen av e dødsdom i Texas i år. Dette er oppsiktsvekkende for en stat som har henrettet syv av fjorten mindreårige i USA siden 1989.

(Dagbladet 17.august 2001)

Ord :

Dødens delstat

Urettferdig rettsystem

Elendig forsvar i dødsdomssaker

Grusomt mord

Disse ordene og utrykkene viser til at journalisten mener det er en urettferdig straff, idømt av et elendig føderalt forsvar. Han erkjenner at Beazley var med på et forferdelig mord men mener det er for drøyt med dødsstraff på såpass unge lovbrytere.

torsdag 16. april 2009

What a day!

Soon I were at the top of the mountain. The sun was shining at it was very hot. My friend Lars had already reached the top. After walking in three hours, from the bottom of the high mountain. Standing on the highest point I felt like I were standing on the top of the world. After a long hour in the sun, we decided that we had to start riding. While strapping on the bindings and tighten on my backpack I were very exited. Then we started our dream ride down the mountainsides. The ground was all covered in powder. I saw Lars jumping off a cliff, he was riding first, and he landed a perfect 360. I couldn’t be worser, so I did a clean 540. We continued down the hill, enjoying every swing and jump we did.

I tried to realise that this weren’t a dream, but I couldn’t. This ride was absolutely perfect. Since we had some cameras with us, we found a spot where we could take some cool shots. It was a little cliff and the landing looked great. So here we had fun in about half an hour and got the pictures we were hoping for. We continued our trip, and used nearly two hours from the top to the end of the mountain. And it were the best hours of my whole life!