Livet som Buddhist, sett fra innsiden.

Jeg syntes at foredraget til Ove Sørgård var meget bra. Jeg likte godt måten stoffet ble presentert på, da det ikke ble så mye oppramsing fra hans side, men at han fikk frem det viktigste gjennom å svare på de spørsmålene som vi stilte han. Måten han oppførte seg på syntes jeg også var bra, da den, til tider, "ungdommelige" væremåten var med på å bidra til økt interesse.

Han innledet foredraget med å fortelle kort om hvem han var og hva han drev med, før spørsmålsrunden startet. Spørsmålet om når han ble buddhist var ett av de første spørsmålene som ble stilt. Sørgård fortalte da om tiden da han fikk øynene opp for religionen, som var i 18-års alderen. En av grunnene til hans interesse ovenfor denne trosretningen var Buddhismens regel om ikke-vold. Dette står meget sentralt i denne religionen og det var noe som vakte oppsikt hos flere av elevene som stilte en del spørsmål rundt dette emnet.

Noe som det også ble snakket om var dette med gjenfødelse og karma. Buddhistene mener at det er en grunn til alt som skjer med oss. Ove Sørgård gikk til og med så langt som å si at hvis et 3 år gammelt barn blir drept, er det noe det barnet har gjort feil. Enten i sitt tidligere liv eller i sitt nåværende. Personen som da dreper dette barnet, bryter reglene for ikke-vold og vil da få en dårlig karma. Dette vil i følge buddhistenes tro føre til at denne personen blir gjenfødt

som noe som er "lavere" i systemet enn mennesket.

Flere av elevene ble også forundret over Ove, og resten av buddhistenes, tanker om lidelse. Ove fortalte av Buddha sa: "Fødsel gjør vondt, alderdom gjør vondt, døden gjør vondt, sorg, klage, smerte, tungsinn og smerte gjør vondt. Det gjør vondt å være sammen med det som du ikke liker. Det gjør vondt å være adskilt fra det du liker. Det gjør vondt når du ikke får det du vil ha".

Han fortalte at som buddhist var han "forberedt" på alt det vonde som ville komme. Han var forberedt på at den flotte bilen hans en dag ville være en skraphaug. At dattera en dag kom til å gå bort. Siden det ikke var noe han kunne gjøre med disse tingene, måtte man bare akseptere det som skjedde. Jeg stiller meg tvilende til akkurat dette, da jeg tror Ove ville vært meget ulykkelig hvis han hadde mistet hele familien sin. På måten som han presenterte dette, virket det som om han ikke ville sørge noe særlig, da måtte være noe som de hadde gjort for å fortjene denne skjebnen.

Ove Sørgård fortalte også en del om at Buddhismen gikk godt sammen med vitenskapen. Både Buddhismen og vitenskapen mener at det ikke finnes noen start eller slutt på verdens eksistens. I vitenskapen finnes det heller ingen Gud og i Buddhismen er troen rettet mot prins Siddharta Gautama, Buddha.

Noe en del av elevene lurte på var hvordan religionen var ovenfor alkohol og sex. Svaret som da ble gitt var at Buddhismen var en ganske "fri" religion. Det var tillatt å nyte alkohol så lenge man ikke drakk seg veldig beruset. Det fantes heller ingen regler innenfor religionen som omhandlet sex før ekteskapet. Ove Sørgård sa i tillegg at religionen så på homofile på lik linje som heterofile. Han sa også at en person som var Buddhist uten problem kunne inngå ekteskap med en person tilhørende en annen religion.

Alt i alt følte jeg at foredraget var, som nevnt tidligere, meget interessant. En av grunnene til dette er at det blir litt annerledes med et innenfraperspektiv enn om en person som leste om religionen dagen i forveien skal stå å presentere stoffet. Ove Sørgård var også en meget fin fyr, som med enkle humoristiske innslag bidro til å gjøre at det ble lettere å følge med.

Bildet over: Viser et Buddhistisk tempel som ligger i Singapore.

Kilder: http://www.flickr.com/photos/adforce1/3163532148/

My life

I denne perioden har vi arbeidet med det moderne gjennombruddet. Dette var en tidsperiode som fant sted omkring 1870-tallet. Denne perioden var en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst.

Det moderne gjennombrudd ble innvarslet med den berømte forelesningen G

eorg Brandes holdt i 1870, der han insisterte på at kunstnere fra nå av skulle «sette problem

er under debatt».

Jeg lærer best når det ikke blir holdt så mange og lange foredrag. Foredrag får meg ofte til å bli "mett" på stoffet, slik at jeg har vanskeligheter for å interessere meg for det ved en senere anledning. Gruppearbeid er en arbeidsmåte som ofte fungerer veldig bra for meg.

Innsatsten min har vel vært litt opp og ned. Til tider har det vært vanskelig å få gjort alt som skal gjøres, da det har vært litt mye. Målet mitt for året er å forbedre meg innenfor faget slik at jeg kan oppnå de karakterene jeg ønsker meg.

Religionenes dimensjoner

Tro og tanke s. 52-56

Innledning:

Den rituelle dimensjonen	Det finnes flere ritualer i det daglige livet til amishene. Vi deler inn i to grupper, sosiale og sermonielle. Eksempler på sosiale ritualer er kleskoder, levestandard og barneoppdragelse. De sermonielle ritualene inkluderer tilbedelse, dåp, ekteskap, nattverd og gravferd. Disse ritualene har stor betydning for hele samfunnet samt hvert enkelt individ i amish samfunnet. Dåpen er i motsetning til vårt kristne samfunn i slutten av ungdomsårene, som en slags konfirmasjon. Det reppe omvendelse, total forpliktelse til amish-samfunnet og opptak til det voksne liv.
Opplevelsesdimensjonen	Den amishe troen går ut på det samme som Kristendommen. De tror på den hellige treenigheten, og at Jesu fødsel var 25.12.0 og at han døde ved korsfestningen. I motsettning til kristendommen så er det ikke kirker i amish-samfunnet. Gudstjenestene foregår hjemme hos hverandre. Det er gudstjeneste annen hver søndag og de andre søndagene er til hvile. I overgangen fra barn til voksen, så får amishene muligheten til å leve etter majoritetens levemåter. Denne perioden kalles rumspringa, og gir ungdommene en mulighet til å oppleve den moderne teknologien og andre fremmede ting som f.eks alkohol. Det vanligste etter denne perioden er at de flytter tilbake og lever videre som amish, kun ett fåtall skiller lag fra samfunnet.
Den materielle og estetiske dimensjonen	Alle menn i Amishsamfunnet skal la skjegget gro etter at de har giftet seg. De skal ikke ha bart, da dette minner om millitæret. Bibelen er den hellige boken til Amishene. De følger den boken til punkt og prikke.
Fortellingsdimensjonen	Fortellingene er de samme som de vi har i Kristendommen. Som nevnt tidligere så tror de på det samme som de kristne også. Det er Den hellige treenighet som står i sentrum.
Læredimensjonen
Den etiske dimensjonen
Den sosiale dimensjonen

"Corito, ergo sum"

René Descartes ble født i Frankrike i 1596. Han var en smart mann som tok høye utdannelser innen filosofi samt andre viktige fag. Innen matematikk utførte han flere viktige ting, og fikk det kartesiske koordinatsystem oppkalt etter seg. Han arbeidet for å utvikle teorier som skulle sørge for at man kan oppnå sikker kunnskap.

Arbeidet til Descartes gikk hovedsakelig ut på epistemologiske spørsmål. Dette er spørsmål som omhandler læren om viten og erkjennelse. Epistemologi kan også tolkes som sikker kunnskap. Det er egentlig bare matematikk som kan betraktes som eksakt, og dette var en av hovedgrunnene til Descartes store interesse for faget. Filosofers tankegang går mye ut på at man skal stille seg tvilende til alt, ga Descartes et sikkert utgangspunkt: Man kan ikke tvile på at man tviler!

”Jeg tenker, altså er jeg”

Descartes blir kalt for den moderne filosofiens far, dette er fordi han brakte filosofien ut av middelalderens tankesystemer. Han har hatt stor innflytelse på den moderne vestlige kulturen, ikke bare på filosofien, men også menneskets syn på seg selv.

Han mente at det fantes to slags eksistenser, en åndelig eller sjelelig og en fysisk. Tankene, følelsene og fornuften vår er av åndelig eller sjelelig art. Men samtidig er det en forbindelse, for når vi føler noe varmt, og hvis det er noe galt med kroppen, føler vi smerte. Det som ble problemet for Descartes, og mange av hans etterkommere, var å forklare hvordan det var en forbindelse mellom disse to eksistensene.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Erkjennelsesteori - 20.8.2010

http://www.filosofi.no/desc.html - 20.8.2010

http://en.wikipedia.org/wiki/File:Frans_Hals_-_Portret_van_René_Descartes.jpg - 20.8.2010

Grip Teksten, side 20. Boka er skrevet av Dahl, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp og Zandjani

Oppgave 7

Flere av meldingene som jeg har sendt og ikke minst mottatt inneholder skrivefeil. Flere av feilene har nok oppstått bevisst, for å spare tid. I mange av meldingene brukes engelske ord. Her er noen eksempler:

”Cillan på randanærg alone:D” – The Sugar Daddy.
Hvis meldingen hadde vært skrevet på godt norsk ville det stått skrevet:
”Slapper av på Randaberg, alene”

Grunnen til noen av disse feilene, for eksempel ”randanærg-Randaberg” er nok fordi touchscreen og alkohol ikke er en særlig god kombinasjon.

”Ka sjer? Eg sjkille md norsk fag. Det e drid lide sjekkt!” – Ukjent sender.
Hvis meldingen hadde vært skrevet på godt norsk ville det stått skrevet:
”Hva skjer? Jeg slapper av med norsk. Det er veldig lite kjekt!”

Denne meldingen er skrevet slik vi snakker på stavangerdialekt.

Kontrolloppg. s168

1. En nasjonalstat er en stat som er oppbygd omkring en nasjon. Nasjonalstaten er en stat hvor sammensetningen av befolkningen utgjør en ensartet språklig og kulturell gruppe med felles bakgrunn og historie.

2. I Norge er nasjonalmålet og majoritetsmålet det samme språket – norsk. Men i noen tilfeller kan man finne nasjonalspråk i forskjellige varianter.

3. I områder som Afrika kan man finne mange forskjellige språk der er nasjonsmålet gjerne europeiske kolonispråk som engelsk, fransk eller portugisisk. Mens de fleste innbyggerne har et helt annet morsmål.

4. Erobring, innvandring og folkevandringer er grunner til at språket sprer seg til nye områder.

5. Den tyske påvirkningen på det norske språket var ikke avgrenset til bare innlån av gloser; de skandinaviske språkene overtok også en mengde ordlagingselement, som førstestavingene an-, be-, for-, unn- og endinger som -else, -het,/-heit.

6. 1814 og 1905 er de viktigste årstallene på veien mot selvstendighet fordi det var da vi kom ut av den språklige unionen med Danmark.

Sofies Verden

Romantikken var en periode som varte fra slutten av 1700-tallet og gjennom første halvdel av 1800-tallet.

Sofies Verden er en bok som ble utgitt i 1991 og er skrevet av Jostein Gaarder.

Gjennom teksten ”Sofies Verden” blir romantikken beskrevet som en periode hvor slagordene ”følelse”, ”fantasi”, ”opplevelse” og ”lengsel”. Romantikken bærer preg av ”jeg”-dyrkelse fordi det nå ble fritt frem av tilværelsen. De typiske personene fra romantikken var unge menn som var preget av en antiborgerlig livsstilling. Disse personene mente at politiet var fiendene eller spissborgerne.

Et av de viktigste trekken ved romantikken var nettopp naturlengselen og naturmusikken. Og som sagt – den oppstår jo ikke på landet. Romantikken representerte også en reaksjon på opplysningstidens mekaniske univers. Det har vært pekt på at romantikken innebar en renessanse for den gamle kosmosbevisstheten.

I nasjonalromantikken var de spesielt opptatt med folkets historie, folkets språk og i folkets kultur. Folket ble betrakter som en organisme som folder ut sine iboende muligheter – presis som historien og naturen. Språket var en organisme og til og med hele naturen kunne bli betraktet som en organisme.

Referater og handlingsreferater

DET FOLK VIL HA!?!

I teksten ”DET FOLK VIL HA!?!” som er skreven av Are Kalvø prøvar han å fortelje oss kva folk vil ha. Han meinar at ut i frå det som blir vist på TV og presentert som det folk vil ha, er heilt annerledes en kva ein eigentleg ønskjer. Kalvø meinar at det ein eigentleg vil ha er dårleg kultur, som TV-programmet Idol. Det blir skreven at han ikkje forstår kvifor dei som alltid skal representere meiningane til ”folket” har så forskjellige tankar enn resten av befolkninga. Han brukar eksemplar som er veldig relevante og eg delar mange av synspunktane han kjem med. Verkemiddelet som han brukjer mest er utan tvil ironi, og dette brukes gjennom heile teksta.

Det Are Kalvø eigentleg lurar på er kva er det eigentleg folk vil ha? Og kva er det ein vil ha? Vil ein ha, som han nemner i teksta, ei gammal dames meiningar om kva ein vil ha?

GJER LEKSENE DINE GUT

Denne teksta handlar om at når ein har fått ein oppgåve, ein lekse eller noko ein må gjere så lønner det seg å starte i god tid, slik at du slipp å stresse med å bli ferdig før fristen utgår. Når ein stressar med å bli ferdig med ei tekst hendar det også at ein skriv eller gjør unødvenige feil som ein lett kan unngå. Det han prøvar å fortelje oss er at ein må disponera tida godt.

Are Kalvø veit kva han snakkar om, fordi han innrømmer at han sjølv ikkje alltid har vært flink til å disponera tida han har hatt tilgjengelig. Har skriv også om at han grunnet dårleg planlegging har blitt nødt til å droppe ting for å få oppgåva gjort.

Grunnen til at han skriv om disponering av tid er at han er bekymret for at deltakerane på klimatoppmøtet i København ikkje hadde forbredt seg god nok som førte til at dei blei nødt til å sitte langt ut på natt for å bli enige om noko.

IKKJE AMERIKA, MEN AMERIKA

Denne teksta handlar om at det er vanskelegare å lære om Sør-Amerika framføre Nord-Amerika. Kjartan Fløgstad skriv om at elevane får betre tid til å arbeid med Nord-Amerika og at dette kontinentet ikkje har så mange forksjellege og små land. Han meiner også at kulturen ikkje er så veldig ulik den vi har i Noreg. Fløgstad meinar at Sør-Amerika har for mange og vanskelege land og at kontinentet burde vore strøket frå verdenskartet, i hvertfall for ein prøveperiode.

Det er heilt klart at hovedtanken bak teksta er at ein burde fjerne Sør-Amerika frå undervisninga og at kontinenten like godt kunne vore strøket frå verdenskartet. Det er relativt tydeleg at denne teksta er skreven med ein god del ironi. Det er også brukt ein metafor i at Sør-Amerika representerar nynorsk mens Nord-Amerika representerar bokmål.

FÅ MEG PÅ, FOR FAEN

Teksta handlar om ei jente som har ein drøym om å komme på TV. Ho går rundt å tenkar på kva ho skal seie, men ingenting skjer og ho ender tilbake på jobb.

Temaet til teksten er om folk flest. Alle har ein drøum om å bli noko stort, men ikkje a

lle når denne draumen. Jenta i denne teksta drøumer om å komme på TV og bli kjendis, men må forsette i sin gamle jobb.

NYGIFT

Nygift handlar om ei dame som les eit ukeblad. I dette ukebladet står det skreven ei novelle som ho les for ei gammal dame på sykeheimen kor ho arbeidar. Novella handlar om ein mann som er på bryllupsreise med kona si. Dama får forestillingar om at det er mannen hennar det står skriven om og blir sjalu og irritert fordi ho meinar mannen må ha truffet forfatteren av novella etter at de gifta seg. Når ho er ferdig med novella har den gamle dama sovna, så ho ringer heim for å høyre om mannen hennar e heime. Dette er eit tydelig tegn på at ho ikkje stolar på ektefellen hennar.

Eg trur temaet i teksten er tillitt, kjærligheit og sjalusi.

DEN GRØNE KOMMODEN

Denne novella handlar om eit par som ønskar å gjere det slutt. Det er ho som ønskjer å gjere det slutt. Ho har vært utro, men han virkar ikkje særleg brydd med at ho vil gå frå han. Det einaste han tenkar på er at han vil behalde den grøne kommoden som han har mange minner med

. Kommoden er eit minne om dei, noko dei hadde til felles og som sagt så vart mange av minnane hans knytta til denne kommoden.

Klassismen