GoAnimate.com: 
http://goanimate.com/go/movie/0oqILoVBTuFU?uid=0WNZfkGffpCQ&utm%5Fsource=gigyaembed
Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!
tirsdag 2. juni 2009
GoAnimate.com: Erik og Svein - Lonely
GoAnimate.com: Erik og Svein - Lonely by SveinBG
http://goanimate.com/go/movie/0oqILoVBTuFU?uid=0WNZfkGffpCQ&utm%5Fsource=gigyaembed
Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!
http://goanimate.com/go/movie/0oqILoVBTuFU?uid=0WNZfkGffpCQ&utm%5Fsource=gigyaembed
Like it? Create your own at GoAnimate.com. It's free and fun!
Språkets fremtid
Hovedsynspunkter:
Norsk språk er forandret på grunn av innflytelse av det engelske språket.
Det blir mindre og mindre norske dialekter, på grunn av innvandring fra fremmespråklige land som drar med seg ord som sakte overtar det norske språket. ”Kebabnorsk”
Forettningsliv, reklame, popkultur, kommunikasjonsteknologi er truende domener.
Filmer og musikken domineres av det engelske språk.
Sjylling, sjøkken – kj-lyden og sj-lyden
Manglende samsvar
Om hundre år:
Språket vil være veldig likt engelsk. Skolegangen vil foregå på engelsk, og alle vil være tospråklige. Det norske språket vil i veldig liten grad finnes slik som vi kjenner det i dag, muligens bare i nordlige fylker og i områder med lite sivilisjon. Om ikke engelsk ”tar over” verden blir det nok fransk eller spansk.
Disse tre språkene er de mest snakte språkene i verden. Kinesisk er også et stort språk, men siden det er så anderledes enn de andre vil ikke kinesisk ha en mulighet.
Av Lars og Erik
Leserinnlegg
Viking + gull = null!
Jeg har aldri vært en stor tilhenger av norsk fotball. Og nå har mine følelser for denne ”underholdningen” minsket enda mer; etter den første serierunden av Tippeligaen 2009, hvor Viking gikk av banen med 3-0 og tre poeng hjemme mot Odd kunne man lese i Stavangers aviser at det er snakk om gull. Det er helt ekstremt hvor optimistisk man må være om man skal kunne tenke på Viking og gull i en sammenheng for tiden.
For det første så imponerte Viking i en omgang, og selv om det er bra med 3-0 til pause, er Odd et lag som bør slås med denne stillingen uten problemer. Odd Grenland er også, som jeg ser det, en av de største nedrykkskandidatene som er i Tippeligaen i år.
For det andre så spilte Viking dårligere enn alle de andre Tippeligalagene i treningskampene denne vinteren. På syv treningskamper fikk laget fem tap, to uavgjort og null tap. Tromsø, som var det beste laget, spilte kun fem kamper, men til gjengjeld endte en av disse med tap, to uavgjort og to som seier. Hvis man fortsetter sammenligningen mellom disse to lagene, vil man se at Viking på sine kamper scoret kun fire ganger mens Tromsø nettet hele elleve ganger.
Så jeg vil bare ønske vikingene fra vest lykke til videre denne sesongen, for det kan de trenge!
Premier League elsker
Tentamen, våren 09
Are Kalvø – Innvandrernes rådgiver
I teksten ”Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg” er kommer Are Kalvø med mange sterke ord. Selv om han bruker disse sterke ordene er det tydelig at han mener det ironisk.
Are Kalvø har mange sterke meninger og han mener blant annet at innvandrere bør snakke norsk, selv når det ikke er nordmenn til stede. Kalvø skriver at det norske folk ofte oppfatter krangling eller diskusjoner på et språk vi ikke forstår, mye mer dramatisk enn det ofte er; ”Dersom du for eksempel hevar stemma på framandlansk i leiligheita di, trur sjølvsagt naboane dine at du er sint fordi du har fått beskjed om at partiet med grov barneporno er blitt borseinka, eller at du skjeller ut tenåringsdottera di fordi ho ikkje vil reise tilbake til gamlelandet og gifte seg med den overvektige, hårete førtiåtteåringen du har sett ut til henne.”
Med dette kåseriet prøver Are Kalvø å appellere indirekte til følelsene våre. Når man leser teksten første gang virker det hele nokså ironisk og overdrevent. Men hvis teksten leses gjennom en gang til litt grundigere er det veldig lett å kjenne seg igjen i det Kalvø skriver. I det andre avsnittet skriver han om hvordan eldre mennesker ofte blir bekymret og redde for innvandrerne, dette virker gjerne litt ironisk, men slik er det ofte. Jeg vet selv om flere av de i ”den eldre garde” som er veldig engstelige ovenfor de fremmedkulturelle som man har i Norge.
Denne teksten har et klassisk oppsett med innledning, hoveddel og en avslutning. I kåseriets innledning skrives det litt om hvordan de politiske partiene snakker om de fremmedkulturelle. Kalvø skriver også litt om de eldre som stemmer på partier som ikke vil godta innvandring. Hoveddelen starter med litt fakta om hvordan det var å snakke ”høyt” om problemene i det flerkulturelle samfunnet uten å bli misforstått. Videre tar Are Kalvø opp det han skrev i starten om hvordan eldre mennesker er redde de nye menneskene som kommer til Norge og vil ha de vekk.
Helt på slutten av hoveddelen lister Kalvø opp noen punkter som innvandrere kan bruke som retningslinjer på hvordan de skal ble mer akseptert blant det norske folk. I avslutningen kommer han med en konklusjon. Her skrives det at innvandrere ikke bør mene noe, hvert fall ikke om innvandringspolitikken som vi har her i Norge.
Oppbygningen til kåseriet følger et logisk resonnement. Det er ingen steder i teksten hvor man ikke forstår hvorfor eller hva man leser om. Alt henger veldig godt sammen og er logisk satt opp. Enkelte steder tar Are Kalvø oss med litt ”ut” fra teksten, i avslutningen skrives det om da Khalid Mahmood ble tatt opp til Oslo Høyre; ”Men Høgre hadde sjøvsagt ikkje rekna med at han skulle meine noko. Dei hadde rekna med at han skulle smile og vere begeistra, fordi han som berre er ein liten brun mann, får lov til å sjå korleis eit rådhus ser utfrå innsida, og kanskje spreie litt liv og glede med fargerik dans på partijulebordet”.
Are Kalvø bruker ikke dialekt eller ukjente ord. Kåseriet er skrevet og satt opp på en måte som gjør at det er lett leselig og veldig enkelt å forstå. At det er mye humor i teksten hjelper også godt på, og får det til å bli kjekt å lese. Kalvø varierer mye mellom korte og lange setninger og da oppstår det naturlige ”pauser” i lesingen som gir teksten en fin flyt.
”Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg” inneholder en del ironi. Denne ironien gjør at en ganske alvorlig sak plutselig virker mindre ”farlig”. Are Kalvø er også veldig sarkastisk enkelte steder i teksten, men på en ironisk måte. Da han skriver ”Framandfrykta er tross alt di skuld” er han veldig sarkastisk, men det er også tydelig at han mener det på en ironisk måte. Flere steder overdriver også Kalvø mye av det han skriver. I den delen av kåseriet hvor han setter opp punkter med ting som innvandrerne bør gjøre for å bli akseptert skriver han på to av punktene:
”Ikkje gå saman med andre framandkulturelle. Då trur dei innfødte lett at du er med i ein kriminell bande.”
”Ikkje gå åleine. Då trur dei innfødte at du er ute for å selje narkotika til mindreåringe.”
her overdriver Are Kalvø veldig mye. Det kan hende at noen tenker slik, men å si at alle tenker slik er en klar overdrivelse.
Det er også veldig mye humor i dette kåseriet, et eksempel på det finner man i avslutningen til teksten når Are Kalvø skriver om Khalid Mahmood, ”...og kanskje spreie litt liv og glede med fargerik dans på partijulebordet”. Overskriften er jo det første man legger merke til med en tekst, også den er preget av humor og ironi. Med en overskrift som ”Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg” sier Are Kalvø at han har svar på hvordan de fremmedkulturelle skal leve i landet vårt.
Alle de nevnte virkemidlene er med på å gjøre teksten kjekkere å lese og mer ”barnevennlig” enn det den ville vært uten. Med ”barnevennlig” mener jeg at ungdom flest ville gått lei en ren fakta tekst, men med bruk av humor, ironi, overdrivelser og sarkasme får Are Kalvø mer interesse rundt saken.
Kilder:
Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg, Kunsten å vere neger, 2000
I teksten ”Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg” er kommer Are Kalvø med mange sterke ord. Selv om han bruker disse sterke ordene er det tydelig at han mener det ironisk.
Are Kalvø har mange sterke meninger og han mener blant annet at innvandrere bør snakke norsk, selv når det ikke er nordmenn til stede. Kalvø skriver at det norske folk ofte oppfatter krangling eller diskusjoner på et språk vi ikke forstår, mye mer dramatisk enn det ofte er; ”Dersom du for eksempel hevar stemma på framandlansk i leiligheita di, trur sjølvsagt naboane dine at du er sint fordi du har fått beskjed om at partiet med grov barneporno er blitt borseinka, eller at du skjeller ut tenåringsdottera di fordi ho ikkje vil reise tilbake til gamlelandet og gifte seg med den overvektige, hårete førtiåtteåringen du har sett ut til henne.”
Med dette kåseriet prøver Are Kalvø å appellere indirekte til følelsene våre. Når man leser teksten første gang virker det hele nokså ironisk og overdrevent. Men hvis teksten leses gjennom en gang til litt grundigere er det veldig lett å kjenne seg igjen i det Kalvø skriver. I det andre avsnittet skriver han om hvordan eldre mennesker ofte blir bekymret og redde for innvandrerne, dette virker gjerne litt ironisk, men slik er det ofte. Jeg vet selv om flere av de i ”den eldre garde” som er veldig engstelige ovenfor de fremmedkulturelle som man har i Norge.
Denne teksten har et klassisk oppsett med innledning, hoveddel og en avslutning. I kåseriets innledning skrives det litt om hvordan de politiske partiene snakker om de fremmedkulturelle. Kalvø skriver også litt om de eldre som stemmer på partier som ikke vil godta innvandring. Hoveddelen starter med litt fakta om hvordan det var å snakke ”høyt” om problemene i det flerkulturelle samfunnet uten å bli misforstått. Videre tar Are Kalvø opp det han skrev i starten om hvordan eldre mennesker er redde de nye menneskene som kommer til Norge og vil ha de vekk.
Helt på slutten av hoveddelen lister Kalvø opp noen punkter som innvandrere kan bruke som retningslinjer på hvordan de skal ble mer akseptert blant det norske folk. I avslutningen kommer han med en konklusjon. Her skrives det at innvandrere ikke bør mene noe, hvert fall ikke om innvandringspolitikken som vi har her i Norge.
Oppbygningen til kåseriet følger et logisk resonnement. Det er ingen steder i teksten hvor man ikke forstår hvorfor eller hva man leser om. Alt henger veldig godt sammen og er logisk satt opp. Enkelte steder tar Are Kalvø oss med litt ”ut” fra teksten, i avslutningen skrives det om da Khalid Mahmood ble tatt opp til Oslo Høyre; ”Men Høgre hadde sjøvsagt ikkje rekna med at han skulle meine noko. Dei hadde rekna med at han skulle smile og vere begeistra, fordi han som berre er ein liten brun mann, får lov til å sjå korleis eit rådhus ser utfrå innsida, og kanskje spreie litt liv og glede med fargerik dans på partijulebordet”.
Are Kalvø bruker ikke dialekt eller ukjente ord. Kåseriet er skrevet og satt opp på en måte som gjør at det er lett leselig og veldig enkelt å forstå. At det er mye humor i teksten hjelper også godt på, og får det til å bli kjekt å lese. Kalvø varierer mye mellom korte og lange setninger og da oppstår det naturlige ”pauser” i lesingen som gir teksten en fin flyt.
”Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg” inneholder en del ironi. Denne ironien gjør at en ganske alvorlig sak plutselig virker mindre ”farlig”. Are Kalvø er også veldig sarkastisk enkelte steder i teksten, men på en ironisk måte. Da han skriver ”Framandfrykta er tross alt di skuld” er han veldig sarkastisk, men det er også tydelig at han mener det på en ironisk måte. Flere steder overdriver også Kalvø mye av det han skriver. I den delen av kåseriet hvor han setter opp punkter med ting som innvandrerne bør gjøre for å bli akseptert skriver han på to av punktene:
”Ikkje gå saman med andre framandkulturelle. Då trur dei innfødte lett at du er med i ein kriminell bande.”
”Ikkje gå åleine. Då trur dei innfødte at du er ute for å selje narkotika til mindreåringe.”
her overdriver Are Kalvø veldig mye. Det kan hende at noen tenker slik, men å si at alle tenker slik er en klar overdrivelse.
Det er også veldig mye humor i dette kåseriet, et eksempel på det finner man i avslutningen til teksten når Are Kalvø skriver om Khalid Mahmood, ”...og kanskje spreie litt liv og glede med fargerik dans på partijulebordet”. Overskriften er jo det første man legger merke til med en tekst, også den er preget av humor og ironi. Med en overskrift som ”Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg” sier Are Kalvø at han har svar på hvordan de fremmedkulturelle skal leve i landet vårt.
Alle de nevnte virkemidlene er med på å gjøre teksten kjekkere å lese og mer ”barnevennlig” enn det den ville vært uten. Med ”barnevennlig” mener jeg at ungdom flest ville gått lei en ren fakta tekst, men med bruk av humor, ironi, overdrivelser og sarkasme får Are Kalvø mer interesse rundt saken.
Kilder:
Grunnleggjande råd til deg som er framandkulturell i Noreg, Kunsten å vere neger, 2000
Abonner på:
Innlegg (Atom)