Atle Antonsen virker som en livsglad person. Han har en liten rundt mage, kort brunt hår. Relativt liten av vekst.

Butikken er full av mange forskjellige ting, derfor virker den rotete. I butikken er det også dårlig med lys.

STIKKORD AV:

NOVELLE:

FORTELLER OG SYNSVINKEL

Asbjørnsen samlet inn eventyr fra folk som var kjent i bygder for å være gode fortellere.

PERSONAL SYNSVINKEL: FORTELLEREN DELTAR

Jeg- forteller: Man får fortalt fortellingen gjennom en ”jeg” person (jeg så at hun nærmet seg…). Førsteperson synsvinkel

Tredjeperson- forteller: En person som deltar i teksten, men aldri blir nevnt som ”jeg”. ”Han” eller ”hun” er de vaneligste ”navnene”. Teksten har en tredjeperson synsvinkel. (Kari syklet nedover veien, hun gledet seg til å komme frem…)

AUTORAL SYNSVINKEL: FORTELLEREN STÅR UTENFOR HANDLINGEN

Fortelleren står på utsiden å forteller hva han/hun ser. Fortelleren vet ikke hva personene tenker. (Mannen kjørte forbi den gule søppelbilen…) Teksten har en refererende synsvinkel.

Altvitende- forteller: fortelleren vet ALT om alle som er med i historien. Han vet hva de tenker og kan gå inn i bevisstheten til karakterene. (Pål var lei skolen, men han orket ikke diskutere mer med læreren. Han fant frem en blyant og begynte å tegne i kladdeboka). Teksten har en altvitende sysnvinkel.

HANDLINGEN

FORTELLERMÅTE OG KRONOLOGI

Kronologi= begivenheter følger etter hverandre.

Kronologisk fortelling: fortellingen følger kronologien i handlingen.

Retrospeksjon: Tilbakeblikk til ting som har skjedd før.

Sirkelkomposisjon: Handlingen slutter på samme sted som den startet.

Frampek: Varsler om at noe vil skje.

Parallellhandling: Parallellhandling er når det er to handlinger som foregår samtidig.

Gjentakelser: Ting blir gjentatt flere ganger, kan hjelpe til med å sette leseren på et spor.

PARALLELLER OG KONTRASTER

Ofte i eventyr blir det brukt kontraster, fattig - rik, varmt - kaldt, stygg – vakker, osv.

I bøker og i filmer blir ting ofte satt opp mot hverandre, by mot land, et kaldt og uhyggelig miljø mot et varmt og trygt miljø.

KOMPOSISJON:

Fortellinger starter alltid med en enkel skildring av karakterene som er med og av problemene som er med.

Så kommer det en midtdel hvor problemet bygger seg oppover.

I avslutningen kommer det en løsning på problemene.

1. Presentasjonen: personer, miljø og mulige konflikter

2. Konfliktene utvikles
- Konflikten avdekkes og trappes opp
- Krisen kommer nærmere
- Vendepunkt

3. Avslutning: katastrofe eller løsning.

In media res= man kommer rett inn i handlingen, uten en presentasjon.

PERSON- OG MILJØSKILDRING

PERSONSKILDRING UTENFRA

Forholdet mellom mennesker er ofte sentralt i fortellende tekster.

Personer kan bli skildret fra utsiden (hvordan man ser ut)

INDIREKTE PERSONSKILDRING

Indirekte personskildring er når en i historien forteller eller tenker noe om en/ei. (Man skjønner hva personen tenker, ut i fra hva vi blir fortalt)

Miljøskildringer kan fortelle oss noe om personene som bor der det blir fortalt om.

Miljøskildringene skildrer miljøet der hvor handlingen pågår.

SPRÅKELIGE VIRKEMIDLER

En metafor er et ord eller uttrykk som i en viss sammenheng gis en annen betydning enn den opprinnelige.

Alle bruker metaforer i dageligspråket.

”De smell vakre blomstene”

”John Arne Riise møtte veggen da han scoret selvmål mot Chelsea”

”Det skal mye til om Arsenal skal kunne velte United ned fra første plassen”

Det er vaneligst å bruke metaforer som omhandler ild og varme(følelser): koke, eksplodere, gløde, fyr og flamme, være het, brenne, dampe.

Hvis man skriver noe lignende talemåten skaper man en spesiell stemning.

Ordvalget og de spesielle bøyningsformene gir teksten en spesiell stilltone.

Å TOLKE FORTELLENDE TEKSTER

Mennesker opplever bøker og filmer annerledes, man kan ha forskjellige meninger.

Det finnes ingen fasitsvar når man skal ”løse” en tekst.

Psykologisk lesemåte: personenes psyke, følelser, utvikling og forholdet mellom personer.

Samfunnsorientert lesemåte: hva slags bilde fortellingen gir om samfunnet (maktforhold osv.).

Biografisk lesemåte: finner sammenhenger mellom forfatterens eget liv og teksten

Motiv: selve handlingen, hva skjer?

Tema: det finnes gjerne flere temaer i en tekst (kjærlighet, hat, osv.)

Budskapet: formidler ting til oss om temaet, hva vil forfatteren fortelle?

PRESENTASJON AV TEKSTEN

Skriv som om leseren aldri har hørt om teksten før (miljø, personer og handling)

Skriv slik at det tydelig kommer frem at din tekst er et resymé av en annen tekst (handlingen i novellen….)

Skriv resymeet i presens: ”Han er i bursdagselskap…”. Selv om teksten er skrevet i preteritum eller presens, skal resymeet være i presens.

Skriv resymeet kort, det skal være vesentlig kortere enn orginalteksten.

DETALJER OG HELHET

Hvert bilde i en film, hver setning og hvert ord i en tekst foreller oss noe. Detaljene kaster lys over helheten, og helheten gjør at man skjønner detaljene.

Detaljer kan være ett fint utgangspung for å diskutere teksten i ettertid.

Å SKRIVE OM SKRIVEMÅTE

Få frem hva som er spesielt (dialekt i dialogene).

Når man komenterer skrivemåten i en tekst, er det tre hovedpunkter man bør ha med:

Presenter det virkemiddelet du vil komentere: Forfatteren skriver et språk

Flett inn sitater fra teksten som viser at akkurat det virkemiddelet er brukt: ”Åssen det ’a?”

Forklar hvilken virkning bruken av skrivemåten har: Får oss til å oppfatte personene og miljøet levende og ekte.