Human-Etisk forbund

Human-Etisk forbund er en livssynsorganisasjon som ikke har noe religiøst tema. Det er ikke tro på noen Gud eller noe ikke-menneskelig. Som jeg skal komme litt tilbake til litt senere, så er det mennesket og etikken som står i fokus for humanetikerne. Forbundet hadde i starten en relativt laber økning i medlemstall. De første 20 årene var preget av en variasjon i antall medlemmer, og det gikk litt opp og litt ned. Men etter ca. 24 kom stigningen for alvor. De siste 30 årene så har antall medlemmer steget med nærmere 70000 personer.

Hjemmesiden til Human-Etisk forbund er veldig ryddig og fint satt opp. Det er brukt en veldig oversiktelig layout på siden. Vi finner flere faner med diverse fakta, hvor man kan få svar på det man måtte lure på angående forbundet. Forsiden er ellers fylt med diverse saker om ting som interesserer leseren. Kampanjen om ”Ingen liker å bli lurt” preger også deler av forsiden, da dette er det de fronter mest nå for tiden.



Under fanen for ”Vårt livssyn” kan man lese litt om hva Human-Etisk Forbund egentlig står for. Mange går jo rundt å tror at de vet nettopp dette når de sier:

”Det e sånn ikkje kristent greier”

Dette er jo for så vidt rett, men det er også mye annet de står for. Det Human-Etiske livssynet setter mennesket i sentrum og ønsker å legge vekt på hvert individs menneskeverd, selvstendighet, ukrenkelighet og iboende varighet.

Det har lenge vært en spesiell sak som dette forbundet har kjempet hardt for. De ønsker å skille staten og kirken. Slik tingenes tilstand er i Norge nå, har Den norske kirke alt for mye makt, mener Human-Etisk Forbund. I Norge er det også slik at de religiøse forbundene før økonomisk støtte fra staten ut i fra hvor mange medlemmer de har. Det er helt klart at det ville vært en jevnere fordeling av medlemmer rundt i de forskjellige forbundene, dersom ikke alle som blir født i Norge automatisk blir innført som medlemmer av Den norske kirke. Humanistene mener at en flerkulturell, mangfoldig statsmakt ikke bør favorisere én religion. I sin kamp mot statskirkeordningen viser de også til menneskerettighetene da de sier at Kongen ikke har full trosfrihet, noe staten Norge nekter han.

En annen ting som forbundet virkelig har kjempet for er Ekteskapsloven. Kristendommen har i all tid vært veldig imot giftemål mellom personer med samme kjønn. Humanetikerne har alltid kjempet for frihet innen dette, og har en stund tilbudt seremonier hvor personer kan inngå partnerskap. Dette fikk de retten til å gjøre i 2007, da det ble inngått at homofile par kan inngå partnerskap hos en livssynsbasert organisasjon.

Det sies jo at Norge er et fritt land. Men dette er ikke de humanetiske tilhengerne så sikre på at det er. Staten stiller f. eks diverse krav til forskjellige ting. Det er blant annet et krav om at minimum halvparten av stortingsrepresentantene er medlemmer av Den norske kirke. Human-Etisk forbund er sterkt i mot dette, og mener det er en kraftig religiøs forskjellsbehandling i det norske samfunnet. Religionsfrihet er også noe humanistene kjemper for. En ting som strittet imot nettopp dette er skolefaget KRL (kristendom, religion og livssyn) , som etter flere års kjemping fra Human-Etisk forbund ble fjernet og erstattet med faget RLE (religion, livssyn og etikk). Med andre ord så kan det se ut til at humanistene endelig begynner å få litt betaling for det arbeidet de driver med.

Nettsiden har også en fane som heter ”Hjelpearbeid – HAMU”. Dette er en ting som Human-Etisk forbund virkelig legger mye tid og energi i. I alle år så har forbundet arbeidet med å hjelpe folk i nød. Menneskerettighetene i utviklingsland står nå på kalenderen.
Som sagt så har HEF i alle tider vært opptatt av å hjelpe folk. Dette vet jeg godt, da jeg selv var med på innsamlingsaksjon som konfirmant under regi av dette forbundet.

Stikkord - 4. mars

Retorikk og tekstanalyse

Omgrepet retorikk= læren om argumentasjon, læra om påverknad, læra om kommunikasjon

Logos
- Handler om saksinnholdet i en tekst
- Handler om hva den forteller i den faktiske teksten
- Åpen argumentasjon. Viktigste måten å argumentere på
- Det går via fornuften
- Senderen appellerer gjennom fornuften


- Er teksten objektiv?
- Handler teksten bare om fakta?
- Hvilket utvalg av fakta får vi presentert i teksten?
- Er det relevant?
- Er det holdbart?
- Kunne andre fakta eller virkninger vært viktige i denne sammenheng?

Etos
- Etos er avsenderen
- Hvilken troverdighet har senderen?
- Er det sant?
- Er avsenderen en autoritet for området?
- Er avsenderen til å stole på?
- Har avsenderen gode kunnskaper eller erfaringer om saken?
- Hvor har han eventuelt disse kunnskapene eller erfaringene fra?
- Er kildene pålitelige?

Patos
- Handler om følelser
- Hvordan vekker avsenderen følelser hos leseren?
- Handler om det som ligger mellom linjene
- Uttrykksmåtene og kroppsspråk skaper patos mest
- Muntlig kan det skapes gjennom stemmebruk og kroppsspråk
- Metaforer, overdrivelser og retoriske spørsmål

- Å vise følelser er et effektivt middel til å skape følelser hos mottakeren
- Hvordan blir patos utnyttet? Hvilken effekt spiller det?
- Hvordan blir patos utnyttet i valg og utforming av bilder?


Analyse og vurdering av bilde og lyd
- Hva er det bilde av – hva er motivet?
- Hvorfor er dette bildet valgt i denne sammenhengen
- Hva er patoseffekten av bildet, hvilke følelser får det frem?
- Hva forteller bildet om forholdet i teksten?

Å skrive fagartikkel
- Hører til sjangeren sakprosa
- Fokuserer på ett emne, men kan ta opp ulike sider
- Er innformativ, objektiv, logisk og resonerende
- Har et saklig og nøytralt språk
- Har en innledning som presenterer emnet og fanger leseren
- Har en hoveddel som tar opp emnet
- Har en avslutning som oppsummerer


Analyse av annonse

Innleding
- Avsender
- Mottaker
- Formål med annonse
- I hvilket medium og i hva sammenheng har annonsen stått på trykk?

Hoveddel
- Hvordan er layouten
- Hva fungerer som blikkfang i annonsen
- Hvor mye plass tar bildet i annonsen
- Har annonsen en logo og hvor er den plassert?
- Hva slags inntrykk får du av hele annonsen?

Analyse av bilde og teksten
- Hvilken hovedfunksjon har bildet?
- Applelerer bildet først og fremst til logos, patos og etos?
- Hvilke farger er brukt?
- Hvordan er bildet komponert?
- Hvordan appelerer teksten til etos?
- Blir produktet fremstilt som en nyhet?
- Blir det vist til eksperter/kjendiser
- Hvordan appelerer teksten til patos?
- Er det brukt humor?
- Er det brukt retoriske spørsmål?
- Finner du gjenntakelser?
- Er det klare kontraster i annonsen

Vurdering av virkemidler
- Hvordan er samspillet mellom virkemidlene og produktet?
- Hvilken effekt har virkemidlene og hvorfor?
- Kan virkemidlene ha ulik funksjon for ulike målgrupper?
- Vurderer du noen virkemidler som upassende?


ARTIKKELSJANGEREN

Fase 1: Idémyldring
- Tøm deg for tanker
- Lag tankekart

Fase 2: Disposisjon
- Sett opp viktige momenter
- Husk at du kan få viktige idéer mens du leser.

Fase 3: Fra disposisjon til ferdig tekst
Innleding:
- Vekke interesse for leseren
- Forbrede leseren på hva som kommer
- Fange leserens oppmerksomhet
Hoveddel
- Presentere emnet og klargjøre saken
- Presentere momentene/argumentene
- Hold deg til saken og vær saklig

Fase 4: Respons
- Få tilbakemelding fra lærere og medelever
- Lese gjennom teksten
- Se etter feil

Fase 5: Det formelle
- Svarer du på oppgaven?
- Har teksten en klar innleding og avslutning?
- Er teksten delt inn i tydelige avsnitt?
- Er setninger eller avsnitt vanskelige å forstå?

Besøk i domkirken

Vi hadde avtale om en kort omvisning i domkirken onsdag, klokken 13.00. Vi møtte spente opp og ble møtt av en hyggelig kar i 20-åra, som viste stor interesse for det han snakte om!

Domkirka er en av de eldste av våre katedraler som enda er i bruk. Den ble bygget på 1100-tallet, noe som betyr at den er rundt 900 år gammel. Kirka, som har engelen St. Svithun som skytsengel, ble opprinnelig bygget i klassisk romantisk stil. Dette gjenspeiles i de massive murveggene og de mange rundbuene som markerte vinduer og portaler.

Det som er veldig spesielt med denne kirka er at den inneholder to typer byggekunst. Som nevnt ble den bygget i romansk stil, men etter bybrannen i 1272 ble kirken forandret. Koret var en av delene som ble forandret og utbygget. Disse nye delene av kirka bare preg av den ny stilart – gotikk.

Prekestolen som står i Stavanger domkirke er regnet som en av de flotteste fra den barokke tiden. Den er bygget av Anders Smith, som også utenom prekestolen bygget 5 andre epitafier. Smith viet store deler av livet sitt til dette arbeidet, og han spiller en sentral rolle i kirkas historie.

Vår guide for dagen fortalte masse utenom dette, korte eksempler på dette er:
- Gulvet var i starten av jord, slik at de som ønsket det kunne betale for å gravlegges inne i kirken.
- Det var raseinndeling under gudstjenestene, hvor kvinnene satt på nordsiden av kirkene og mennene på sørsiden.
- Nordsiden ble ofte forbundet med det onde, og på den ene søylen var det en uthogging som skulle symbolisere Satan.
- Dåpefonten ble tidligere brukt til å dukke hele barnet i, da den var veldig dyp. Dette hadde de sluttet med nå.
- De fantastiske glassmaleriene som prydet østenden i kriken med sine motiver hentet bra Bibelske fortellinger.



(Klarer ikke laste opp bilder...)

Arnulf Øverland om kristendom

I essayet ”Kristendommen den tiende landeplage” kommer Arnulf Øverland med flere utsagn som ble regnet som blasfemiske da teksten ble skrevet.

”Man kan ikke appellere til noen fornuft hos den troende. Alle argumenter preller av på den kristne som vann på gåsen. Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.”

Han kritiserer kristendommens manglende åpenhet ovenfor argumenter fra religionskritikerene, noe som jeg mener at de gjør også den dag i dag. Mange sterkt kristne er veldig smaløyet og ser ikke en gang det historikerne sier med åpenhet. Videre sier Øverland at dumheten til de kristne aldri vil ta slutt, rett og slett at kristendommen er udødelig.

”Dumheten er udødelig, kristendommen har også evig liv.”

Livet som Buddhist, sett fra innsiden.

Jeg syntes at foredraget til Ove Sørgård var meget bra. Jeg likte godt måten stoffet ble presentert på, da det ikke ble så mye oppramsing fra hans side, men at han fikk frem det viktigste gjennom å svare på de spørsmålene som vi stilte han. Måten han oppførte seg på syntes jeg også var bra, da den, til tider, "ungdommelige" væremåten var med på å bidra til økt interesse.

Han innledet foredraget med å fortelle kort om hvem han var og hva han drev med, før spørsmålsrunden startet. Spørsmålet om når han ble buddhist var ett av de første spørsmålene som ble stilt. Sørgård fortalte da om tiden da han fikk øynene opp for religionen, som var i 18-års alderen. En av grunnene til hans interesse ovenfor denne trosretningen var Buddhismens regel om ikke-vold. Dette står meget sentralt i denne religionen og det var noe som vakte oppsikt hos flere av elevene som stilte en del spørsmål rundt dette emnet.

Noe som det også ble snakket om var dette med gjenfødelse og karma. Buddhistene mener at det er en grunn til alt som skjer med oss. Ove Sørgård gikk til og med så langt som å si at hvis et 3 år gammelt barn blir drept, er det noe det barnet har gjort feil. Enten i sitt tidligere liv eller i sitt nåværende. Personen som da dreper dette barnet, bryter reglene for ikke-vold og vil da få en dårlig karma. Dette vil i følge buddhistenes tro føre til at denne personen blir gjenfødt

som noe som er "lavere" i systemet enn mennesket.

Flere av elevene ble også forundret over Ove, og resten av buddhistenes, tanker om lidelse. Ove fortalte av Buddha sa: "Fødsel gjør vondt, alderdom gjør vondt, døden gjør vondt, sorg, klage, smerte, tungsinn og smerte gjør vondt. Det gjør vondt å være sammen med det som du ikke liker. Det gjør vondt å være adskilt fra det du liker. Det gjør vondt når du ikke får det du vil ha".

Han fortalte at som buddhist var han "forberedt" på alt det vonde som ville komme. Han var forberedt på at den flotte bilen hans en dag ville være en skraphaug. At dattera en dag kom til å gå bort. Siden det ikke var noe han kunne gjøre med disse tingene, måtte man bare akseptere det som skjedde. Jeg stiller meg tvilende til akkurat dette, da jeg tror Ove ville vært meget ulykkelig hvis han hadde mistet hele familien sin. På måten som han presenterte dette, virket det som om han ikke ville sørge noe særlig, da måtte være noe som de hadde gjort for å fortjene denne skjebnen.

Ove Sørgård fortalte også en del om at Buddhismen gikk godt sammen med vitenskapen. Både Buddhismen og vitenskapen mener at det ikke finnes noen start eller slutt på verdens eksistens. I vitenskapen finnes det heller ingen Gud og i Buddhismen er troen rettet mot prins Siddharta Gautama, Buddha.

Noe en del av elevene lurte på var hvordan religionen var ovenfor alkohol og sex. Svaret som da ble gitt var at Buddhismen var en ganske "fri" religion. Det var tillatt å nyte alkohol så lenge man ikke drakk seg veldig beruset. Det fantes heller ingen regler innenfor religionen som omhandlet sex før ekteskapet. Ove Sørgård sa i tillegg at religionen så på homofile på lik linje som heterofile. Han sa også at en person som var Buddhist uten problem kunne inngå ekteskap med en person tilhørende en annen religion.

Alt i alt følte jeg at foredraget var, som nevnt tidligere, meget interessant. En av grunnene til dette er at det blir litt annerledes med et innenfraperspektiv enn om en person som leste om religionen dagen i forveien skal stå å presentere stoffet. Ove Sørgård var også en meget fin fyr, som med enkle humoristiske innslag bidro til å gjøre at det ble lettere å følge med.

Bildet over: Viser et Buddhistisk tempel som ligger i Singapore.

Kilder: http://www.flickr.com/photos/adforce1/3163532148/

My life

I denne perioden har vi arbeidet med det moderne gjennombruddet. Dette var en tidsperiode som fant sted omkring 1870-tallet. Denne perioden var en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst.

Det moderne gjennombrudd ble innvarslet med den berømte forelesningen G

eorg Brandes holdt i 1870, der han insisterte på at kunstnere fra nå av skulle «sette problem

er under debatt».

Jeg lærer best når det ikke blir holdt så mange og lange foredrag. Foredrag får meg ofte til å bli "mett" på stoffet, slik at jeg har vanskeligheter for å interessere meg for det ved en senere anledning. Gruppearbeid er en arbeidsmåte som ofte fungerer veldig bra for meg.

Innsatsten min har vel vært litt opp og ned. Til tider har det vært vanskelig å få gjort alt som skal gjøres, da det har vært litt mye. Målet mitt for året er å forbedre meg innenfor faget slik at jeg kan oppnå de karakterene jeg ønsker meg.

Religionenes dimensjoner

Tro og tanke s. 52-56

Innledning:

Den rituelle dimensjonen	Det finnes flere ritualer i det daglige livet til amishene. Vi deler inn i to grupper, sosiale og sermonielle. Eksempler på sosiale ritualer er kleskoder, levestandard og barneoppdragelse. De sermonielle ritualene inkluderer tilbedelse, dåp, ekteskap, nattverd og gravferd. Disse ritualene har stor betydning for hele samfunnet samt hvert enkelt individ i amish samfunnet. Dåpen er i motsetning til vårt kristne samfunn i slutten av ungdomsårene, som en slags konfirmasjon. Det reppe omvendelse, total forpliktelse til amish-samfunnet og opptak til det voksne liv.
Opplevelsesdimensjonen	Den amishe troen går ut på det samme som Kristendommen. De tror på den hellige treenigheten, og at Jesu fødsel var 25.12.0 og at han døde ved korsfestningen. I motsettning til kristendommen så er det ikke kirker i amish-samfunnet. Gudstjenestene foregår hjemme hos hverandre. Det er gudstjeneste annen hver søndag og de andre søndagene er til hvile. I overgangen fra barn til voksen, så får amishene muligheten til å leve etter majoritetens levemåter. Denne perioden kalles rumspringa, og gir ungdommene en mulighet til å oppleve den moderne teknologien og andre fremmede ting som f.eks alkohol. Det vanligste etter denne perioden er at de flytter tilbake og lever videre som amish, kun ett fåtall skiller lag fra samfunnet.
Den materielle og estetiske dimensjonen	Alle menn i Amishsamfunnet skal la skjegget gro etter at de har giftet seg. De skal ikke ha bart, da dette minner om millitæret. Bibelen er den hellige boken til Amishene. De følger den boken til punkt og prikke.
Fortellingsdimensjonen	Fortellingene er de samme som de vi har i Kristendommen. Som nevnt tidligere så tror de på det samme som de kristne også. Det er Den hellige treenighet som står i sentrum.
Læredimensjonen
Den etiske dimensjonen
Den sosiale dimensjonen